Hopp til innhold

Vil ta blodprøver av psykotiske

Mange psykotiske pasienter forstår ikke farene ved å la være å ta medisinene sine, advarer lederen for Den rettsmedisinske kommisjon.

Randi Rosenqvist
Foto: Karl Hans Johansen / NRK

Drapet på en 32 år gammel kvinne på Mørkved utenfor Bodø føyer seg inn i en tragisk statistikk.

De siste 10 årene er det begått 20 grove drap der drapsmannen har hatt en psykiatrisk forhistorie.

Lederen for Den rettsmedisinske kommisjon, Randi Rosenqvist, mener det har vært for lite tvang i psykiatrien siden 60-tallet.

- Vi har i 20 år hørt om hvor skrekkelig det er med tvang i psykiatrien. Jeg er enig i at psykiatrien har utøvet uheldig tvang, men det er ikke det samme som å si at all tvang er ille. Av og til er det umoralsk å ikke behandle en person med tvang, sier Rosenqvist.

Video: Gransker helsevesenet etter Mørkved-drap

Video nsps_upload_2008_12_16_19_9_9_429.JPG
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

- Forstår ikke at medisinen er viktig

Rosenqvist har gjennomgått alle drapssaker de siste 20 årene der gjerningsmannen har en psykotisk lidelse.

Hun mener de aller sykeste pasientene må holdes inne på institusjon over lengre tid, slik at de ikke kan unnlate å ta medisinene sine.

Ifølge Rosenqvist forstår mange psykotiske ikke hvor viktig medisinene er.

- Det er veldig mange psykotiske pasienter som ikke har forståelse for at antipsykotisk medikasjon er helt nødvendig. Det er også mange helsearbeidere og pasientorganisasjoner som hevder at antipsykotisk medikasjon er farlig, forklarer Rosenqvist.

Nå vil hun at helsepersonell skal få mulighet til å ta blodprøver av diagnostiserte psykotikere for å sjekke om de tar medisinene sine.

- Når en person slutter å ta antipsykotisk medikasjon, er det stor sannsynlighet for at psykotiske symptomer blusser opp igjen, uten at personen selv oppfatter det som sykdomstegn.

Ministeren i tenkeboksen

Helseminister Bjarne Håkon Hanssen er usikker på hav han mener er riktig om tvang innen psykiatrien. Han vil vente med å kommentere om helsevesenet har et ansvar i forbindelse med drapssaken i Bodø.

- Enkelte uker handler det om at vi bruker for mye tvang og bryter menneskerettighetene, andre perioder snakkes det om at vi bruker for lite tvang. Fagfolks meninger er veldig delt, og det er viktig at vi kjenner denne konkrete saken før vi knytter den opp mot debatten, sier Hanssen.

- Blir syke av skuffelse

Den drapssiktede 43-åringen har vært inne til psykiatrisk behandling tre ganger, og skulle snart inn igjen til ny behandling.

Mannen kom til Norge fra Iran som asylsøker for 18 år siden. Ifølge Rosenqvist er det typisk i slike saker at menn begår drap lenge etter at de har kommet til landet.

- Det er en del som blir skuffet etter å ha vært her i fem eller femten år, og ikke fått til det de har villet. Noen av dem kan da bli paranoide eller deprimerte eller bare aggressive.

Mens psykotiske nordmenn stort sett utøver vold mot familien, er tendensen at psykotiske innvandrere angriper fremmede.

- Det er mye som er felles, men norske psykotiske personer som begår drap, rammer stort sett familie eller nære bekjente. Når det gjelder utlendinger, er det mange som dreper tilsynelatende helt tilfeldige personer.

- Hvorfor det?

- Jeg tror den gruppen som er sykest, flyter rundt uten noen som helst type nære relasjoner, og da er det slik det blir. De aller fleste syke nordmenn har familie eller nære relasjoner - de har bedre rammer enn de dårligst fungerende utlendingene, sier Rosenqvist.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger