EU-direktiv splitter regjeringa

Senterpartiet, Sv og LO er svært negativ til tjenestedirektivet, som skal sikre fri flyt av tjenester innenfor EU- og EØS-landene.

LO taper slaget

LO frykter direktivet kan føre til sosial dumping og dårligere arbeidsvilkår for arbeidstakere i Norge. Organisasjonen har derfor råda regjeringa å bruke reservasjonsretten.

- For at vi skal endre vår oppfatning, må den norske regjering få garantier fra EU om at vår frykt er ubegrunna. Det holder ikke med fortolkninger fra norske politikere, sier Hans O. Felix i El & IT-forbundet til NTB.

Til tross for rådene, ser det ut som LO vil tape slaget om EUs tjenestedirektiv. Det er ventet at Arbeiderpartiet vil støtte borgerlig side, til fagbevegelsens store skuffelse.

- Det er klart jeg er skuffa over Arbeiderpartiet hvis dette blir resultatet. LO-sekretariatet fattet et krystallklart og enstemming vedtak, som regjeringa ikke har svart tilfredsstillende på, sier Felix.

Klare krav

I ei enstemmig uttalelse har LO-sekretariatet formulert fire krav som må innfris dersom regjeringa skal unnlate å bruke reservasjonsretten: Direktivet må ikke være til hinder for tiltak mot sosial dumping eller allmenngjøring av tariffavtaler, og det må heller ikke redusere styringsretten på viktige samfunnsområder eller påvirke nasjonale arbeidsrettslige
spørsmål.

- Usikkerheten rundt disse fire punktene må ryddes av veien før vi eventuelt kan gå inn for tjenestedirektivet, sier LO-sekretær Ellen Stensrud til NTB.

Hun vil ikke kommentere Arbeiderpartiets angivelige alenegang i regjeringen.

- Denne saken er foreløpig på et rent ryktenivå. Derfor avventer vi ytterligere kommentarer, sier hun.

Advarte Stoltenberg

Fagforbundets leder, Jan Davidsen, advarte i helga statsministeren mot å trumfe igjennom direktivet. Det ville være veldig uklokt å kjøre gjennom direktivet i Norge, før det foreligger ei betryggende avklaring av de fire
hovedspørsmålene som LO har stilt, sa Davidsen til Klassekampen.

Onsdag ville LOs største forbund ikke kommentere saken ytterligere, og det samme svaret fikk NTB av det nest største Fellesforbundet.

Søker støtte hos fiendene

Ifølge flere medier er Arbeiderpartiet innstilt på å søke støtte på borgerlig side for å sikre innføring av tjenestedirektivet.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) har gjentatte ganger avvist å ta i bruk reservasjonsretten. Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) har også avvist ideen om å utsette saken til over valget.

SVs og Sps statsråder kan komme til å ta dissens i regjeringen, som da vil gå inn for direktivet med Aps ti mot regjeringspartnernes ni stemmer.

Stoltenberg vil i så fall velge å gå til sine politiske fiender for å overkjøre sine politiske venner i SV, Sp, AUF og fagbevegelsen.

- En ekstrem EU-tilpasning

- Dette er ekstrem EU-tilpasning fra hans side, sier Nei til EUs leder Heming Olaussen til NTB.

Han forventer at SV og Sp tar dissens i saken, men ønsker ikke at de to partiene skal tre ut av regjeringen.

- Jeg ser ikke noe alternativ som vil være mer kritisk til EU enn dagens regjering. Sp og SV har stått imot hele veien, og jeg er glad for signalene om at de tar dissens, slik at splittelsen og alvoret i saken blir tydelig, sier Olaussen.

Hans O. Felix i El & IT-forbundet tror kampviljen fra de mer EU-positive i Arbeiderpartiet skyldes en mistanke om at enkelte bruker tjenestedirektivet som en brekkstang i striden om EØS-avtalen. Men det er ene og alene frykten for følgene av tjenestedirektivet som gjør at vi går imot dette, sier han.

SV og SP sier nei

- Vårt klare standpunkt er at vi bør si nei til direktivet. Jeg vil ikke si noe om hvordan regjeringa vil konkludere, men det er SV sitt syn, sier nestleder i SV, Audun Lysbakken.

Trygve Slagsvold Vedum i Senterpartiet er enig, og understreker at EU-motstanden er veldig viktig for partiet, både nå og i framtida.

- For Senterpartiet er lønns- og arbeidsvilkår, og det å kunne føre en nasjonalpolitikk helt avgjørende, derfor er EU-saken veldig viktig.

Denne bekymringa deler imidlertid ikke Arbeiderpartiet, som ønsker å innføre tjenestedirektivet. Dermed er regjeringa splitta ett år før saken skal behandlers.

Men ifølge Vedum ligger det ikke an til regjeringskrise selv om to av partiene tar dissens i saken.