I går og i dag feirer omkring 80.000 muslimer eid her til lands. Etter en hel måned uten mat og drikke fra soloppgang til solnedgang i den muslimske fastemåneden ramadan, avsluttes den hellige måneden med eidfeiring.

Les også: En slitsom renselse

- Ble ikke tatt seriøst

For mange av muslimene som sitter inne i norske fengsler, oppleves denne måneden som ekstra vanskelig bak murene. Ifølge kriminalomsorgen finnes det ingen oversikt over hvor mange muslimer som sitter inne i norske fengsler, men det er beregnet at av 3343 innsatte finnes 850 personer med utenlandsk statsborgerskap.

Innenfor murene er det vanskelig å praktisere religionen, og spesielt vanskelig er det blitt det siste året, da ingen fengselsimamer besøker fengslene.

Fengselsimam Madni Zulkhair (36) har jobbet som frivillig fengselsimam i to år. Hans arbeid som imam ble ikke tatt seriøst, så han sluttet.

– Slik jeg oppfatter det, er det intet ønske om å ha imamer i fengslene fra myndighetenes side. Verken som ansatt eller frivillig arbeider, sier han.

Ingen individuelle samtaler

Rundt den perioden han jobbet som imam på Grønland kretsfengsel, opplevde han liten interesse eller seriøsitet rundt arbeidet sitt.

– Du får ikke utnyttet dine muligheter som imam i de norske fengslene på lik linje som prestene. Opplegget i fengslene er ikke godt tilrettelagt for andre menigheter. Det finnes ingen rutiner. Jeg fikk ikke brukt min tid slik jeg ønsket. Vi hadde fredagsbønn og holdt fredagstale, men individuelle samtaler som jeg hadde inntrykk av var det mest effektive, ble det lite av.

– Det hendte jeg stod lenge ute i kulda og ventet på å komme inn i fengselet. Det var ikke alltid at de ansatte visste at jeg skulle komme, sier Zulkhair.

53 nasjonaliteter

Han forteller at det var tilfeller der fengselet ikke hadde en betjent til disposisjon som kunne følge han, og da ble det ingen fredagsbønn på de innsatte. Prestene slipper dette problemet, fordi de er fast ansatte og fordi de har faste arbeidsoppgaver, sier han.

Den dårlige responsen mange frivillige imamer har mottatt gjør at de har gitt opp fengselsbesøkene.

Ifølge Kim Ekhaugen, fengselsinspektør ved Oslo fengsel, har det ikke vært besøk av fengselsimamer ved fengselet på to år. Over 53 nasjonaliteter er representert ved fengselet.

- Vi er åpne for besøk av imamer for vi ser at det er et stort behov ved fengselet, og våre prester jobber kontinuerlig og frivillig for å rekruttere imamer til fengslene, sier han.

Ønsker kvinnelig imam

På Bredtveit kvinnefengsel sitter det i dag 59 kvinner og soner sin dom, av disse er 20 av utenlandsk opprinnelse. Til sammen er 13 nasjonaliteter representert ved fengselet.

Etter det NRK erfarer finnes det muslimske kvinner i fengselet som mener de ikke får dekket de behovene de trenger som muslimer.
«Faduma» (21) forteller at livet bak muren på Bredtveit ikke er tilrettelagt en praktiserende muslim. Hun er tidligere innsatt ved fengselet.

- Jeg sa klart i fra i fjor om dette problemet og om mitt behov som muslim i fengselet. Det er dumt at praksisen fortsatt er den samme den dag i dag. Jeg vet om mange som sitter inne som har behov for å snakke med fengselsimamer, sier hun.

«Det er mange av oss som har dårlig erfaring med menn, noen er blitt voldtatt andre mishandlet. For muslimske kvinner er det dessuten ikke vanlig praksis å snakke med menn.»

«Faduma»

Ønsket kvinnelig prest

"Faduma" forteller at fengselet sluttet å ta inn frivillige fengselsimamer da ingen av de muslimske kvinnene ønsket å snakke med en mannlig imam.

- Det er mange av oss som har dårlig erfaring med menn, noen er blitt voldtattm andre mishandlet. For muslimske kvinner er det dessuten ikke vanlig praksis å snakke med menn. Det hadde vært lettere dersom imamen var en kvinne, som oss, sier hun.

Til bønneteppe brukte «Faduma» lakenet hun sov på, og et annet på hodet som hijab. Hun forteller at hun flere ganger ba om halal mat, men måtte til slutt nøye seg med den maten hun fikk servert i fengselet. Da NRK var i kontakt med fengselet i fjor, forklarte fengselslederen at det var vanskelig å tilrettelegge alle de innsattes behov.

- Vi har et eget kjøkken, og tar hensyn til folk som ikke spiser svin, kjøtt eller melk. Men vi kan ikke tilrettelegge 13 forskjellige menyer fordi vi har 13 ulike nasjonaliteter ved fengselet, sier fengselsleder ved Bredtveit kvinnefengsel, Elsa Marie Mjærum.

- Hvorfor tas det ikke hensyn til at folk har spesielle matregler?

- Det kan vi ikke. Da må vi kjøpe dette utenfor budsjettet. Det kreves dessuten at vi må forandre menyen hele tiden. Muslimene får ikke svin, så vi tar jo hensyn. Hvis deres religion krever at de ikke kan spise kjøtt slaktet på en spesiell måte, krever den jo heller ikke at de skal være i fengsel, sier hun.

«Når man sitter i fengsel, blir anger en del av hverdagen deres. Mange vender seg til Gud.»

Kjersti Wernø

Skylder på det muslimske samfunnet

Fengselsprest Kjersti Wernø har en samtalegruppe en gang i uken ved bredtveit fengsel. Hun har vært prest på Bredveit i 11 år, og er vant til å prate om synder, skyld og tilgivelse med de innsatte. Det er et tilbud de innsatte får i fengselet. I tillegg holder hun søndagspreken en gang i måneden.

– For en del innsatte er det å komme til kirken nødvendig. Det åndelige sitter dypt hos mange. Når man sitter i fengsel, blir anger en del av hverdagen deres. Mange vender seg til Gud, sier hun.

Alle innsatte i fengsel har muligheten til å besøke Wernø. Fengselspresten merker likevel at de fleste som har samtale med henne er kristne. Hun forstår de muslimske kvinnenes behov for en kvinnelig imam og syntes det er synd at hun ikke har imamer som kolleger. Tidligere har fengselet hatt noen på besøk, men de sluttet å komme.

– Jeg tror problemet ligger i at det muslimske samfunnet ikke samarbeider så godt seg i mellom. Man skal kunne vite at imamene skal holde på en stund. I stedet er de opptatte av hvem som skal betale dem, sier hun.

Wernø sier at det per i dag er få muslimer på deres fengsel, men at det kan komme flere i framtiden og at det derfor bør innføres en praksis som dekker det religiøse tilbudet for alle innsatte.

Får ikke lønn

Det har blitt flere imamer som har gitt opp det frivillige arbeidet i fengslene i løpet av de siste to årene.

Ettersom fengselsmyndighetene ikke lønner prester eller imamer, må hver menighet lønne deres medlemmer. Dette har ikke vært lett å få til blant mindre trossamfunn.

Basim Ghozlan ved Det islamske forbund tror mye av problemet ligger i at moskeene som regel har dårlig råd.

– Problemet ligger i at muslimske menigheter ikke har kapasitet eller økonomi til å sette imamer ut i arbeid i fengslene. Dessuten vil de fleste imamer heller prioritere å jobbe frivillig ved moskeene enn å jobbe i fengslene ulønnet, sier han.

Han vil likevel ikke plassere ansvare hos noen og mener dette er et samfunnsproblem som omhandler alle.

Som tilsvar, bekrefter Kultur- og kirkedepartementet at det islamske samfunnet i 2007 fikk rundt 25 millioner kroner i støtte. Det betyr at hvert enkelt medlem av det islamske trossamfunnet i fjor fikk 324 kroner å rutte med.

Prestene lønnes over statsbudsjettet, mens alle trossamfunn får støtte etter antall medlemmer. Ifølge departementet er dette en matematisk rettferdig ordning som gjør at hvert medlem i et trossamfunn får like mye i støtte.

Muslimske ledere ved ulike menigheter i Norge er sterkt uenig i at dette er en rettferdig ordning. De mener de mindre religiøse trossamfunnene rammes av denne ordningen da de får lite i støtte.

(NRK)