Hopp til innhold

Fryktar terroråtak

Regjeringa somlar med å få på plass eit nasjonalt lager for høgradioaktivt avfall. Erik Martiniussen fryktar terroråtak mot lagra i Halden eller på Kjeller.

Institutt for Energiteknikk på Kjeller

Det har på 50 år samla seg omlag 17 tonn høgaktivt avfall etter forskning ved reaktorane på Kjeller og i Halden.

Foto: Thomas Bjørnflaten / Scanpix

Lager for høgaktiv atombrensle i Halden

Bak denne garasjeporten ligg 9,5 tonn høgaktiv atombrensle lagra.

Foto: Ragnhild Bjørge / NRK
Erik Martiniussen, medlem av Berganutvalet 1999-2001.

Erik Martiniussen, medlem av Berganutvalet 1999-2001.

Foto: Astrid Sverresdotter Dypvik
Statssekretær Øyvind Slåke

Statssekretær i næringsdepartementet, Øyvind Slåke.

Foto: Nærings- og handelsedepartementet

Alt i 2001 ba eit ekspertutval regjeringa om å få på plass eit mellomlager som skulle ta hand om det farlegaste avfallet frå forskingsreaktorane i Halden og på Kjeller.

Utvalet meinte lageret burde stå ferdig i år. Men enno har ingenting skjedd.

17 tonn avfall på 50 år

Då det regjeringsnedsette Bergan-utvalet la fram innstillinga si i 2001 rådde næringsdepartementet å oppretta eitt sentralt mellomlager for høgaktiv atombrensle. Den gongen, som i dag, vert dette aller farlegaste av det radioaktive avfallet som vert produsert i Noreg, lagra på fleire stader.

Til saman har det dei 50 åra ein har drive forsking ved reaktorane på Kjeller og i Halden samla seg omlag 17 tonn med høgaktivt avfall. Mellom anna plutonium, thorium, og opprika uran er lagra ved reaktorane.

- Lagra oppfyller krava Statens strålevern set til tryggleik og dei har kapasitet til å ta imot avfall i enno ti år, seier trygglekissjef Atle Valseth ved Institutt for energiteknikk.

- Større risiko di lenger det vert lagra

Likevel meiner kritikarane at å lagra avfallet i bygningar, tett opptil bustadområde ikkje er sikkert nok.

- Di lenger avfallet ligg på denne måten, di større er risikoen for at nokon kan finna på å stela avfallet, gjera ein terroraksjon mot avfallet eller at det på ein annan måte kan skje noko ved lageret, seier Erik Martiniussen.

Han sat i Bergan-utvalet. Utvalet vart sett ned i 1999 og avslutta arbeidet sitt i 2001 då dei la fram NOU 2001:30 «Vurdering av strategier for sluttlagring av høyaktivt reaktorbrensel».

Les mer om arbeidet her:

Bergan-utvalet

Ingenting på sju år

I denne rapporten ba dei også regjeringa om å oppretta eit selskap som fekk ansvaret for alt som galdt lagring av høgaktivt avfall. Utvalet meinte at dette selskapet skulle ha ansvaret for å planleggja og å byggja dette sentrale lageret.

Det har skjedd fint lite på desse sju åra. Trass i at eit nytt utval i 2004 konkluderte som Bergan-utvalet gjorde i 2001.

Det sentrale mellomlaget er ikkje kome på plass.

Åpen dag ved Halden-reaktoren

Rådgjevar i atomsaker, Erik Martiniussen meiner det er underleg at det enno ikkje fins ei løysing på avfallsproblemet ved forskingsreaktorane i Halden og på Kjeller. Bildet er fra åpen dag ved Halden-reaktoren.

Foto: Magnus Brenna-Lund / NRK

- Total ansvarsfråskriving

Det gjer Erik Martiniussen, som dei ti siste åra har arbeidd som rådgjevar i atomsaker for fleire miljøorganisasjonar, uroleg.

Det at det ikkje er på plass kallar han total ansvarsfråskriving frå departementet si side.

- Det er underleg at ein etter 50 år med kjernedrift i Noreg ikkje har greidd å finna ei løysing på dette, seier han.

- Skvuvar avgjerda framfor seg

- Det verkar som om nokon i departementet ikkje vil gjera vedtak i denne saka. Dei skuvar avgjerda framfor seg med å vedta at det skal gjerast stadig nye utgreiingar, som ikkje trengst. Me veit kva avfall me har, me veit kva som må gjerast, men det er ingen som vil ta ansvaret, seier Martiniussen.

Han meiner at hovudårsaka til at det ikkje har skjedd noko på sju år er at regjeringa ikkje har fylgt rådet om å oppretta eit selskap som skal ha det overordna ansvaret for radioaktivt avfall.

Staten kan kjøpe seg meir tid

Sjølv om lagra i Halden og på Kjeller har kapasitet til å ta imot avfall i enno nokre år, så føreset det at Insititutt for energiteknikk (IFE) ikkje vert nedlagt ved årsskiftet. Konsesjonen for drifta går ut ved årsskiftet 2008/2009 og søknaden om fornya konsesjon ligg no på bordet til helseministeren.

Dersom han vel å avslå søknaden, har ein ingen stad å gjera av det avfallet som ligg lagra i dag eller restane av reaktoranlegga som då skal rivast.

Men dersom IFE får utvida konsesjonen med ti nye år, har staten kjøpt seg litt meir tid.

- Arbeidet tek tid

I Næringsdepartementet innrømmer statssekretær Øyvind Slåke at arbeidet med å fylgja opp Bergan-utvalet frå 2001 har teke tid, men han vil ikkje ha på seg at det er snakk om ansvarsfråskriving eller at ansvart er pulverisert.

- Eg forstår at både miljørørsla og veldig mange av oss andre er opptekne av at dette avfallet må takast hand om og at det må takast hand om raskt nok, seier Slåke, men seier at dette er eit omfattande arbeid som diverre tek tid.

I mars sende Næringsdepartementet ut ei fråsegn der dei sa at dei skulle setja ned to nye utval som skal greia ut saka nok ein gong. Desse utvala er enno ikkje nedsette, men det er like rundt hjørna, seier Slåke.

Han vil ikkje seia noko om kva tid ein ansvarleg selskap skal vera på plass, men lovar at eit sentralt mellomlager for høgaktivt avfall skal vera på plass i 2015, i god tid før neste konsesjonsrunde.

AKTUELT NÅ