Hopp til innhold

«Alt» kan skje før valget

Mye kan skje når det gjenstår ett år til stortingsvalget. For øyeblikket har de borgerlige partiene samlet en langt større oppslutning enn de tre regjeringspartiene.

Stortingssalen
Foto: Bjørn Sigurdsøn / Scanpix

Det betyr at dersom det hadde vært stortingsvalg i dag, kunne det ha blitt regjeringsskifte. Men det er viktig å understreke "kunne".

De fire opposisjonspartiene er fortsatt på langt nær enige om hvordan de skal forvalte en eventuell valgseier. Fremskrittspartiet vil gjerne regjere sammen med både Høyre, KrF og Venstre.

I Høyre er det åpenbart uenighet om partiet bør gå i regjeringssamarbeid med Frp dersom de to partiene skulle få flertall sammen, eller om partiet skal konsentrere seg om å fornye et regjeringssamarbeid med Venstre og KrF.

De to sistnevnte partiene vil ikke gå i regjering sammen med Frp.

Mindretallsregjering

Uenigheten på den borgerlige siden kan, om de skulle få flertall sammen 14. september neste år, føre til at Ap kan komme til å danne en mindretallsregjering alene.

Det kan skje selv om partiet, i likhet med SV og Sp, går til valg på å fortsette regjeringssamarbeidet mellom de tre partiene.

En eventuell mindretallsregjering av Ap vil trolig måtte ha som forutsetning at partiet fortsatt blir det klart største av partiene på Stortinget.

Noen vil også mene at en annen forutsetning kan være at Ap blir større enn Høyre, KrF og Venstre til sammen.

En eventuell mindretallsregjering av Frp alene vil neppe få lang levetid.

Høyst uklart

Alt dette betyr at det i dag er høyst uklart hva vi kan vente oss dersom valgresultatet neste høst skulle bli i tråd med dagens meningsmålinger.

Bernt Aardal, valgforsker

Valgforsker Bernt Aardal minner oss om at det ofte har skjedd endringer fra sommeren og fram til valget.

Foto: Nejad, Arash A. / SCANPIX

Valgforsker Bernt Aardal minner oss om at det ofte har skjedd endringer i partienes oppslutning fra sommeren og fram til valget.

SV, for eksempel, hadde i 2005 13 prosent oppslutning i august og endte på 8,8 prosent. Ved valget i 2001 hadde partiet 8-9 prosent i juni og endte på 12,5 prosent.

Det vil også være interessant å se i hvor stor grad partiene på venstresiden tar velgere fra hverandre, og om Frp klarer å ta velgere fra regjeringspartiene.

Dessuten vet vi at Ap tradisjonelt har hatt en god valgkampmaskin.

Både ved valgene i 1993, 1997 og i 2005 fikk Ap en klart større oppslutning ved valget enn det partiet hadde hatt i på meningsmålingene i begynnelsen av det samme året.

Vi kan for øvrig minne om at både ved stortingsvalget i 2005, 2001 og i 1997 måtte den sittende regjeringen gå som en direkte følge av valgresultatet. Det var også tilfellet i 1989 og i 1981.

Viktig valgkamp

Det fins mange andre interessante sider ved valget om ett år.

Vi vet av erfaring fra de senere valgene at omkring 43- 45 prosent av velgerne endrer standpunkt fra ett valg til det neste, dvs. at de enten skifter parti eller de går ut av eller inn i hjemmesittergruppen.

Over halvparten av velgerne bestemmer seg under valgkampen hvilket parti de skal stemme på, 8 prosent bestemmer seg først på selve valgdagen. Valgkampen kan derfor komme til å få stor betydning.

Hvor høy blir valgdeltagelsen? Ved forrige stortingsvalg var valgdeltagelsen 77,4 prosent, litt opp i forhold til valget i 2001.

Vi må tilbake til valgene mellom 1965 og 1989 for å finne en valgdeltagelse på over 80 prosent.

Undersøkelser før nominasjonsmøtene begynner kan tyde på at ingen av de større partiene kommer til å ha kandidater med ikke-vestlig bakgrunn på sikker plass. Hvilken virkning vil det ha på valgdeltagelsen?

Hvor stor blir kvinneandelen i det stortinget som velges neste høst?

I det stortinget som ble valgt i 2005 var det 64 kvinner, 37,9 prosent, noen flere kvinner enn i 2001 og i 1997.

Rekorden når det gjelder kvinner på Stortinget kom ved valget i 1993 med 65 kvinner, 39,4 prosent. I 1969 var det 14 kvinner, 9,3 prosent.

Kvotering kan bety noen flere kvinner, men det forutsetter da at partiene setter en kvinne på førsteplass i større grad enn det som har vært vanlig.

Vi vet også at særlig Ap foran neste ås valg vil gjennomgå et generasjonsskifte. En rekke sentrale politikere med lang erfaring har sagt nei til gjenvalg.

Vil det virke negativt eller positivt med tanke på velgernes oppslutning om partiet?

Dersom Stortinget endrer valgloven foran valget neste år, kan valglokalene komme til på nytt å kunne holde åpent til kl. 21.00.

Om en kommune ønsker å la valget gå over en eller to dager er opp til hver enkelt kommune å avgjøre.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger