Halvparten kan bli kvitt gikta

Eular -kongressen (The European League Against Rheumatism) i Paris ble avsluttet i helgen.

Tore Kristian Kvien er avdelingssjef ved Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus i Oslo. Han har vært leder for Eular i to år.

Han kjenner studiene og er enig i deres konklusjoner.

- Man kan få store helseøkonomiske resultater, og dess tidligere en begynner med riktig behandling, dess bedre. Venter man for lenge blir gevinsten desto mindre, sier Kvien.

Kvien mener at det bør ta 3-4 måneder fra en oppdager symptomene til en begynner behandlingen, og at det er mulig i dag.

Folkesykdom

I Norge er revmatisme den vanligste årsaken til at folk oppsøker helsevesenet og til at mennesker blir langvarig sykemeldt og uføretrygdet.

300 000 personer lider av en eller annen form for revmatisk sykdom. De siste årene har det skjedd store fremskritt i behandlingen av revmatiske sykdommer. Det gjelder særlig leddgikt og beslektede sykdommer med betennelser i ledd.

Omtrent dobbelt så mange kvinner som menn har sykdommen.

To interessante studier ble presentert i Paris.

Symptomfrie

En stor svensk studie, Swefot , viser at behandling med TNF -hemmere, som for eksempel Enbrel , har meget god effekt hos personer med leddgikt. og at det gunstigste er at behandlingen starter så tidlig som mulig etter at symptomene er oppdaget.

Det samme viser en nederlandsk studie ved universitetet i Twente. Der ble det også brukt andre legemidler, men etter 12 uker fikk pasientene TNF-behandling om symptomene ikke forsvant. Også disse personene fikk behandling rett etter at sykdommen var oppdaget. Samtidig fikk pasientene strikt oppfølging fra legene. Etter 36 uker med kontroller og opptrapping av behandlingen var 52.1 prosent av pasientene symptomfrie.

- Store helseøkonomiske resultater

Flere har vært skeptiske i Norge på grunn av den høye prisen. Medisinen koster mellom 120.000 og 150.000 i året, og brukeren betaler ingenting.

Les: Giktmedisin ga ham et nytt liv

Les: Drikk alkohol - unngå gikt

Måtte kjempe

- Det burde ikke ta lenger tid enn 3-4 måneder, men slik fungerer det ikke i dag, sier Njål Idsø. Han er leder i Norsk Revmatikerforbund og er selv en av dem som måtte kjempe for å få medisinen.

- Mange spesialister henviser deg bare tilbake til fastlegen uten en diagnose i stedet for å ta tak i situasjonen. Systemet fører også til at det blir mange køer. En spesialist burde ikke slippe en pasient før han har fått tilbud om en ordentlig behandling.

Idsø tror dette har med sykehusenes økonomi å gjøre. Det var Rikstrygdeverket som tidligere refunderte utgiftene på blå resept, men etter 1. juni 2006 ble helseforetakene satt til å styre pengene. Det betyr at sykehusene selv må budsjettere med den svært kostbare medisinen.

- Legene må være økonomer

- Det er sannsynlig at det er flere som burde hatt TNF-behandling. Det er mange pasienter som føler seg motarbeidet og skifter sykehus for at de skal kunne få medisinen. Det er flere tegn på at økonomi spiller en rolle i dette til en stor grad, mener Idsø.

Idsø mener det er uheldig at legene må være økonomer i stedet for leger. Sykehusets økonomi blir overstyrende. Når en lege skal vurdere om pasienten skal få TNF-behandling vil det være helt naturlig at det ligger en økonomisk vurdering der fra legen, sier Idsø.

- Kroppen ødelegges

Det kan ta lang tid å få den riktige behandlingen. Det er noen retningslinjer man må forholde seg til i behandlingen og dette gjør sitt til at det tar tid, forteller Idsø.

- Man skal ha prøvd to andre medikamenter før det kan bli aktuelt å prøve for eksempel Enbrel. Når det, for eksempel, gjelder Bekhterevs må man først forsøke behandling med to NSAID -medisiner før det kan bli aktuelt å prøve Enbrel. Disse medisinene er kun betennelsesdempende og stopper ikke sykdommen slik TNF-behandling kan gjøre.

Tiden som blir brukt på denne prosessen kan gjøre vondt verre.

- Man kan bruke to år på prosessen. Det er alt for lenge. Visse ting i kroppen ødelegges på den tiden på grunn av sykdommen, sier Idsø til NRK.

- Skal følge retningslinjene

- I 2007 ga Helsedirektoratet ut nasjonale faglige retningslinjer for bruk av TNF-a hemmere og andre biologiske betennelsesdempende legemidler for revmatologi, gastroenterologi og dermatologi. Disse var basert på den beste tilgjengelige kunnskapen og er retningsgivende for fagmiljøene, sier divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth i Helsedirektoratet.

Aarseth forteller retningslinjene er basert på den informasjonen som fantes i 2007, men at de hele tiden følger med på utviklingen på området.

- Vi er i kontakt med fagmiljøene på feltet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og vurderer fortløpende om det er grunn til å endre retningslinjene.

Han mener at det ikke skal være noen grunn til at leger skal prioritere økonomi over hensynet til pasientens beste.

- Vi forutsetter at helseforetakene følger retningslinjene og at de ikke bruker økonomiske argumenter for å la være å følge dem, sier Aarseth til NRK.