Hopp til innhold

Får ikke komme hjem

Kommuner over hele landet nekter å ta imot forvaringsdømte som har sonet ferdig. De har plikt til å skaffe dem boliger, men nesten ingen gjør som de skal.

Ila fengsel

Her ved Ila fengsel sonere mange av de forvaringsdømte.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

Bare 5 av 33 forvaringsdømte som er løslatt, har fått kommunale boliger. Resten bor hos familie og venner, på institusjoner, de leier privat eller havner hos forskjellige organisasjoner.

Sjelden kommer de tilbake til hjemkommunene sine, som har plikt til å skaffe dem bolig.

Svarer ikke

Nylig fikk Ila fengsel nei fra over 50 bosteder da en sedelighetsdømt ville hjem igjen etter å ha sonet ferdig.

- Det er vanskelig å samarbeide med kommunene, sier direktøren ved Ila fengsel, Knut Bjarkeid.

- De vet hvem disse personene er fra før, og vet hvilke utfordringer de fører med seg, sier Bjarkeid. Han tror kommunene kjenner til plikten de har til å skaffe forvaringsdømte boliger.

Ifølge Bjarkeid svarer ikke hjemkommunene på brev, og forsinker saksbehandlingen når fengselet tar kontakt for å få bosatt en forvaringsdømt som nærmer seg løslatelse.

Knut Bjarkeid

Fengseldirektør Knut Bjarkeid mener forvaringsdømte stigmatiseres.

Foto: Karl Hans Johansen / NRK

Nå har fengselsdirektøren skrevet brev til justisdepartementet der han beskriver hvor vanskelig det er å bosette forvaringsdømte.

- Vi ser mønster av en stigmatisering av forvaringsdømte, sier Bjarkeid.

Strevde lenge

Stig Kvale ble løslatt fra forvaring for bare noen måneder siden. Han kjempet lenge for å få kommunal bolig, uten hell. Til slutt fikk 47-åringen leie privat, men heller ikke det var så enkelt.

- Når vi som er forvaringsdømte, må ut på det private boligmarkedet, må vi opplyse om hva vi er dømt for.

Kvale føler seg stigmatisert som tidligere forvaringsfange.

- Det er nok en merkelapp jeg må leve med lenge, sier han, og legger til at mange utleiere ikke vil leie ut når de forstår at leietakeren er eks-drapsmenn og voldtektsmenn. Men forvaringsfanger er ikke så farlige som mange skal ha det til, mener 47-åringen.

- Vi som er dømt til forvaring, må oppfylle strenge krav før vi kan bli løslatt. Vi må endre oss og da må vi søke hjelp og behandling underveis i soninga, sier han.

- Derfor er vi ofte bedre rehabiliert og tryggere enn andre fanger når vi slipper ut, sier eks-fangen.

Tilbakeviser kritikken

Forvaringsdømte kommer sjelden tilbake til hjemkommunene sine, viser statistikken, til tross for at kommunene altså har plikt til å skaffe dem bolig.

-Vi prioriterer å bosette løslatte, også forvaringsfanger, sier avdelingsleder for sosialtjenestene i bydelen Gamle Oslo, Britt Håland.

Men hun innrømmer at det kan bli vanskelig å finne bolig hvis de får beskjed om løslatelsen seint.

- Da har vi ikke en kommunal bolig stående klar, sier Håland.

Oslo kommune mangler dessuten kommunale boliger, og sier det private utleiemarkedet er sprengt nå.

-De private kan velge bort å leie ut til eks-fanger og sosialklienter, forklarer avdelingslederen.

AKTUELT NÅ