Årsaken er beregninger som viser at gapet mellom det kvinner og menn i snitt får utbetalt i pensjon fra folketrygden, øker med den nye ordningen.
Dette kan være indirekte diskriminering, sier fungerende ombud, Ingeborg Grimsmo.
- Likestillingsloven er veldig klar på at man ikke skal ha forskjellsbehandling mellom kjønn. Hvorvidt det er i strid med loven, må det en nærmere vurdering til, men det er klart at dette kan være indirekte diskriminering, nettopp fordi vi ser at det gir klare forskjeller, sier Grimsmo.
- Enkel forklaring
Det er beregninger fra SSB som er utgangspunktet for kritikken. De viser at kvinnene i 2050 vil få utbetalt 86,7 prosent av det menn får. Med dagens ordning ville tallet vært høyere, over 90 prosent. Forklaringen er enkel, sier forsker Nils Martin Stølen ved SSB.
- Det er de med de høyeste inntektene som kommer best ut av reformen, og menn har høyere inntekter enn kvinner, sier Stølen.
Menn jobber dessuten ofte mer enn kvinner. Ombudet mener det er en reform for menn, og krever at politikerne tar tak for å løse grunnleggende utfordringer i arbeidslivet: Ufrivillig deltid, likelønn og bedre fordeling av omsorgsarbeid.
- Og hvis man ikke får til strukturelle endringer der, så kan man heller ikke innføre en reform som forutsetter at kvinner jobber mer, sier Grimsmo.
Avviser kritikken
Statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, avviser at pensjonsreformen er kvinnefiendtlig.
- Vi får en klart bedre pensjonsopptjening for omsorg for barn, og fortsatt vil jo kvinner leve lenger enn menn, og dermed få glede av pensjonen i flere år, sier Støstad.
