For første gang er det avlagt mer enn 1000 doktorgrader i løpet av ett år i Norge. I 2007 gjennomførte 1030 doktorgradsdisputaser, og det er 125 flere enn året før.
- Jeg tok doktorgrad fordi jeg var veldig interessert i det jeg holdt på med på hovedfag og her fikk jeg mulighet til å fortsette med faglige ting.
31 år gamle Silje Aslaksen har de siste fire årene forsket på naturressurser og institusjoner. I fjor avla hun endelig sin doktorgrad i samfunnsøkonomi.
Ettertraktet
Dekan Jan Morten Dyrstad ved fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse ved NTNU i Trondheim tror det er flere grunner til at så mange tar doktorgrad.
- Antall stipendiatstillinger fra departementet til universitetene har økt mye de siste årene, og i tillegg øker behovet for kunnskap på høyt nivå i samfunnet og da ser flere at det er lurt å ha en slik utdannelse, sier Dyrstad.
Fått jobb
Silje Aslaksen har allerede fått tilbud om jobb. De tre neste årene skal hun fortsette forskningen sin ved NTNU.
- Doktorgraden gjør at jeg får lov til å holde på med faglige ting. Det var viktig for meg når jeg valgte utdannelsen, og det får du når du har en slik grad, forteller Silje.
Bedre lønn
Det er innenfor samfunnsvitenskap og matematikk/naturvitenskap at disputasene øker mest, og dekan Jan Morten Dyrstad frister også med høyere lønn for de med doktorgrads-utdannelse.
- Med en doktorgrad har du absolutt mulighet til å forhandle om høyere lønn. Dette gjelder særlig i Norge fordi få har graden, og selv om flere utdannes er det fortsatt for få, avslutter Dyrstad.