Rester fra en omvendt verden

Selv om mange mener det er mannens oppgave å fri, er kvinnen tildelt en dag hvert fjerde år til å gjøre det samme – skuddagen, som er på fredag.

Og det beste av alt: Det er forventet at mannen sier ja.

Brøt samfunnets normer

- Denne skikken har sine røtter tilbake til det gamle Romerriket. Da man måtte legge til  en dag hvert fjerde år, ble det gjort etter årets siste dag, som den gang var 28. februar. På denne dagen tok man avskjed med det gamle, men uten å helt ha kommet seg inn i det nye, forteller folklorist Ronald Grambo til NRK.

Han har tidligere forsket på folkeminner ved Universitetet i Oslo, men er nå pensjonert.

- På denne dagen, mellom det gamle og nye året, falt alle samfunnsstrukturer sammen en liten stund, og folk kunne gjøre nesten hva som helst. Ikke kriminelle forbrytelser, selvfølgelig, men det var greit å bryte samfunnets normer og regler, sier Grambo.

Kurv med gaver

Hele verden ble med andre ord satt på hodet, og det var ikke

uvanlig at kvinner kledte seg ut som menn og omvendt.

- Det hendte også at folk kledte seg ut i dyreham, som bjørn eller ulv, for å vise at de fungerte i en sfære som var utenfor all lov og rett, sier Grambo.

Og i en slik omvendt verden var det ikke utenkelig kvinner kunne fri til sine menn, og slik oppstod skuddags-frieriet.

Si din mening: Frieri på skuddagen

Til vanlig når en mann fridde til en kvinne, kom han med en kurv full av gaver. I kurven var det gjenstander som kvinnen satte pris på, gjerne i sølv, som ringer, brosjer og nåler og slikt. Dersom hun fant ut at mannen ikke var den rette frier, måtte hun avlevere alt hun hadde fått.

- Hun ga ham kurven. Derav uttrykket, humrer Grambo.

Kuriøs gjenlevning

Dersom en mann skulle finne på å si nei på skuddagen, må han gi henne 12 hansker slik at hun kunne skjule for alle at hun ikke hadde fått en forlovelsesring. Hanskene bør være hvite, siden den fargen symboliserer uskylden og renheten.

- Hvorfor tallet 12?

- Fordi 12 var - og fortsatt er - et magisk og hellig tall. Jesus hadde 12 disipler, dyrekretsen har 12 tegn og året har 12 måneder. Derav 12 hansker, sier han.

Dette er en kuriøs skikk som vi finner i hele Europa. Spesielt i de øvre lag av samfunnet.

- Det er rett og slett en rest av de ville tilstanden som hersket nyttårsdagen i Romerriket. Nå har skikken dødd ut, og eksisterer mer som en kuriøs gjenlevning, forteller Grambo.

Les også disse:

I dag bytter vi roller

Skikk og bruk for bryllup

(NRK)