I morgen vedtar Stortinget å fjerne paragrafen som gjør det straffbart å brenne andre lands flagg.
Professor Frank Aarebrot ved Insitutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen støtter lovendringen, men frykter den kan oppfattes som en oppfordring.
Utløst av Jespersen-stunt
Som panelgjest i "Torsdagsklubben" i 2003, ble Aarebrot selv vitne til at komikeren Otto Jespersen satte fyr det amerikanske flagget i beste sendetid.
Politiet
ettersom det er forbudt å brenne andre lands flagg i Norge.men reaksjonene fra amerikanske myndigheter var kraftige.
Jespersens flaggbrenning er en av grunnene til at Stortinget nå vedtar å endre loven slik at det blir lovlig å brenne flagg i ytringsfrihetens navn.
Aarebrot støtter lovendringen, men frykter samtidig for konsekvensene.
- Man oppnår bare å sette folk opp mot hverandre. Flaggbrenning er noe svineri etter min mening, sier Aarebrot.
Han mener flagget er et av de sterkeste symbolene som finnes.
- Når soldater dør i strid, dør de for disse tøyfillene. Det betyr at vi får et følelsesmessig forhold til det. Flagget er ikke bare et symbol for et lands regjering, det er et symbol for hele folket. sier Aarebrot.
- Flaggbrenning er en krigserklæring
- For Fremskrittspartiet står ytringsfriheten sterkt. Vi mener at det å brenne et flagg bør være tillatt for å markere misnøye med et annet land, sier nestleder Jan Arild Ellingsen (Frp) i Justiskomiteen.
- Det som taler imot er selvsagt at andre land kan oppleve det som støtende mot sitt eget nasjonalsymbol. Men så langt har vi lagt oss på at ytringsfriheten langt på vei er hellig.
Diskuter:
Demokratene-leder Vidar Kleppe reagerer på at han tidligere partikolleger i Fremskrittspartiet nå går inn for å tillate flaggbrenning.
- Det å brenne en nasjons flagg er tilnærmet en krigserklæring. Stortinget åpner altså nå i ytringsfrihetens navn for at forbudet vi har hatt, oppheves. Vi ser jo at det amerikanske flagget blir brent i tide og utide, sier han.
- Men USA tillater jo flaggbrenning i ytringsfrihetens navn?
- USA har jo en spesiell historikk, og vi trenger ikke følge dem i tykt og tynt i alt de gjør, mener Kleppe.