Stoltenberg er den første norske statsministeren som setter sine bein på kontinentet Antarktis. Under oppholdet er den norske forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land hans base.
Fikk døpe fjell
Norge har gjort krav på området Dronning Maud Land siden 1939. Området utgjør en seksdel av Antarktis, og er nesten sju ganger større enn det norske fastlandet. Også seks andre land gjør krav på store områder i Antarktis.
Lørdag ble norsk nærvær enda tydeligere her. Da fikk Stoltenberg æren av å døpe tre fjelltopper i området, og de fikk rotekte norske fjellnavn som Trolltinden, Trollveikja og Trollguten.
Det er ingen strid om rettighetene til Dronning Maud Land, for gjennom Antarktistraktaten fra 1959 er de som gjør krav på land i Antarktis, enig om å la stridsspørsmålene ligge. Et vellykket forskningssamarbeid under Det internasjonale geofysiske år i 1957/58 la grunnlaget for dette.
Se i nett-tv:
Miljøvennlig forvaltning
- Traktaten sikrer at dette kontinentet kan forvaltes på en fredelig og miljøvennlig måte, ikke minst til forskningens beste. Det er en veldig god løsning, sier Stoltenberg til NRK.
I en egen miljøprotokoll fra 1991 forplikter partene seg til omfattende vern av miljøet i Antarktis. Området skal brukes til forskning og fredelig virksomhet. Norsk Polarinstitutt har norsk forvaltningsansvar, og er ”operatør” for Norge i Dronning Maud Land.
- Hva vil du med Dronning Maud Land?
- Jeg ønsker å ta vare på det slik det er. Vi må ta vare på den fantastiske, uberørte naturen, samtidig som vi bruker den til forskning. Her ligger nøkkelen til å forstå blant annet klimaproblemene. Norge har noen av verdens beste polarforskere – og dermed er de også noen av verdens beste klimaforskere.
Lørdag åpnet statsminister Jens Stoltenberg satellittstasjonen TrollSat. Denne antennen ligger ved den norske forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land, og skal blant annet ta imot miljødata fra satellitter i bane over polene.
Foto: Junge, Heiko / SCANPIXHelårsstasjon
Forskningsstasjonen Troll ble tatt i bruk i 1990, og i 2005 ble den oppgradert til helårsstasjon. Dronning Sonja stod for åpningen av helårsstasjonen. Norsk Polarinstitutt eier og driver stasjonen. Den brukes først og fremst som plattform for ekspedisjoner som skal ut i felten.
Også Norsk Institutt for Luftforsking (NILU), Meteorologisk Institutt og Kongsberg Satellite Services (KSAT) har aktivitet her. NILU startet målinger av UV-stråling og ozonlagets tykkelse i 2004. De måler også luftforurensning.
Helårsmålingene startet for ett år siden. KSAT starter i april full drift ved TrollSat, en satellittstasjon der de henter ned data fra satellitter som går i bane over polene. Meteorologisk Institutt måler stråling og bakketemparatur.
Store investeringer
Til sammen er det investert rundt 160 millioner kroner på Troll siden 1990. Ca 100 millioner av dette er de offentlige investeringene gjennom Norsk Polarinstitutt, NILU og Meteorologisk Institutt. Den nye satellittstasjonen TrollSat har en prislapp på om lag 60 millioner.
Ny satellittstasjon
TrollSat ble åpnet av statsminister Jens Stoltenberg lørdag. Stasjonen skal ta imot informasjon fra satellitter som går i bane over Nordpolen og Sørpolen. Fra før hentes tilsvarende informasjon ned ved KSAT sin stasjon på Svalbard, SvalSat. Nå kan det hentes ned data også når de samme satellittene passerer Sørpolen.
- Norge er det eneste landet som kan tilby data både fra Arktis og Antarktis, og det gir oss en unik posisjon internasjonalt, sier administrerende direktør i KSAT, Rolf Skatteboe. Informasjonen blir formidlet videre til KSATs kunder, som er satellitt-eiere i en lang rekke land. Kundene kan nå kjøpe ferskere og bedre data om vær og klima, om isen ved polene, ozonlaget, havstrømmene og detaljerte foto av jordoverflata.
Internasjonale kunder
- Den europeiske romorganisasjonen ESA, meteorologiorganisasjonen EUMETSAT og NASA er blant kundene som nå vil motta data både fra SvalSat og TrollSat, forteller Skatteboe.
KSAT planlegger også nye investeringer i Dronning Maud Land. Galileo-stasjonen skal ligge like ved TrollSat, og skal stå ferdig i 2009. Stasjonen blir en del av det europeiske navigasjonssystemet Galileo, som skal tas i bruk i 2013.
Mer forskning
Forskingsaktiviteten i Antarktis øker. Aktiviteten er ekstra stor nå, under Det internasjonale polaråret. Det er om lag 65 forskingsstasjoner i drift på kontinentet, av disse er 34 helårsstasjoner. Flere er under planlegging.
I tillegg er det 30 flystriper. Det er 10 land som har stasjoner i Dronning Maud Land, inkludert den belgiske som er under bygning, og den japanske som ligger i ytterkanten.
