I første omgang skal direktoratet gjennomgå saker fra Bosnia på 90-tallet.
UDI innrømmer at de må undersøke sakene på nytt, fordi de tidligere ikke har hatt fokus på å finne krigsforbrytere.
Finkjemmer 200 saker
I kjelleren til UDI ligger tusenvis av gule arkivmapper; flyktningers vitnesbyrd om krig og forfølgelse.
Nå skal UDI plukke ut 200 saker fra Bosnia på begynnelsen av 90-tallet, for å se om de har oversett krigsforbrytere, forteller assisterende direktør Frode Forfang.
- Det vi ser etter, er om det finnes opplysninger i disse sakene som kan indikere at aktuelle personer har hatt befatning med krigsforbrytelser.
Krigsforbrytelser fikk liten oppmerksomhet
På 1990-tallet kom 12.000 flyktninger til Norge fra krigen i Bosnia. De rømte fra tortur, voldtekt og massedrap.
Noen av dem kan ha fortalt om egne forbrytelser, uten at norske myndigheter gjorde noe med det.
Forfang innrømmer at oppmerksomheten rundt dette var liten på 90-tallet.
- Dette har kommet på dagsordenen i løpet av de siste årene, og det har gjort at både vi og politiet er mye mer aktive i forhold til å avdekke krigsforbrytelser nå enn det vi var da.
- Betyr det at norske myndigheter har tillatt at krigsforbrytere kommer hit, uten å undersøke sakene godt nok?
- Det er i hvert fall slik at det har vært lite oppmerksomhet rundt dette tidligere, men det er det vi nå skal se på, sier Forfang.
Kan bli straffeforfulgt
Hvis UDI skulle avdekke mulige krigsforbrytere i Norge, kan de bli etterforsket og straffeforfulgt her i landet, sier avdelingsdirektør i Knut Fosli i Justisdepartementet.
- Det blir opp til påtalemyndigheten å vurdere om det skal iversettes etterforskning av opplysningene som kommer fram, men de risikerer å bli straffeforfulgt i Norge.
Gjennomgangen av de 200 Bosnia-sakene er et pilotprosjekt i UDI, og sakene blir plukket ut relativt tilfeldig ut fra en stor gruppe.
Avhengig av hvor mye arbeid som kreves for å gå gjennom sakene på nytt, kan en bredere gjennomgang av flere saker fra flere land bli aktuell i fremtiden.