Siden 1990-tallet har nordmenns alkoholforbruk økt fra år til år. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) tirsdag viser at vi går mot ny rekord også i år.
Så langt i år har brennevinssalget økt med 3,4 prosent, vinsalget med 4,4 prosent og rusbrussalget med 9,8 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
Omsetningen av øl er den eneste som holder seg relativt konstant.
Ut med kaffebesøk
Forsker Øyvind Horverak ved Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) sier det er flere grunner til at forbruket bare fortsetter å øke.
– For det første går forbruket opp fordi vi har mer penger mellom hendene. Det har også blitt en mer liberal holdning til alkoholforbruk i Norge, og det er nå akseptert og vanlig å bruke alkohol i flere sammenhenger enn før, sier Horverak.
Et nytt fenomen som «etter jobb-pils», er et eksempel på dette. Tradisjonelle kaffebesøk er også på vei ut.
– Tidligere, når man gikk på besøk til noen, ble det vanligvis servert kaffe. Nå får man gjerne et glass vin eller et glass øl isteden, forteller Horverak.
Tappekran i stua
Nordmenn har også begynt å drikke mer i hverdagen, samtidig som vi har beholdt den karakteristiske norske helgefylla, forteller Sirus-forskeren.
Han mener den økende utbredelsen av pappvin er en viktig årsak til dette.
– Med den har man rett og slett fått vinkrana inn i leilighetene. Den gjør terskelen lavere for å ta et glass i ny og ne, sammenlignet med det å åpne en hel flaske.
Det er spesielt kvinner mellom 40 og 60 år som drikker mer vin. Men alkoholforbruket øker i alle grupper av befolkningen. I gjennomsnitt fikk alle Norges innbyggere over 15 år i seg nesten 5 liter alkohol i fjor, en økning på 2, 1 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
Krever avgiftshopp
Avholdsorganisasjonen Actis er svært bekymret over utviklingen.
– Dette er dårlig nytt for oss som er opptatt av folkehelse og kriminalitetsbekjempelse, sier Anne-Karin Kolstad, generalsekretær i Actis.
– Nå må vi øke alkoholavgiftene for å redusere fyll, og drikking blant ungdom, krever Kolstad.
Øyvind Horverak bekrefter at avgiftsregulering tradisjonelt er det beste virkemidlet for å begrense alkoholsalget.
– Men dette er en balansegang. Settes avgiftene for høyt vil det føre til økt grensehandel og andre typer lekkasjer, sier han.
Ifølge tall fra Vin- og brennevinleverandørenes forening (VBF) denne uken har grensehandelen med alkohol fra Sverige økt med 4,46 prosent i oktober. VBF mener de norske avgiftene er altfor høye, og krever at de harmoniseres med de svenske.