Hopp til innhold

Norsk bankmann innrømmer feil

Tidligere Credit Suisse-ansatt Arne Dag Andersen sier han ikke kan stå inne for at det var Oslo-ordfører Per Ditlev-Simonsen som disponerte en hemmelig konto i 1975.

Arne Dag Andersen

Arne Dag Andersen jobbet i Credit Suisse på 1970-tallet, og hadde kjennskap til en konto registrert på navnet Ditlev-Simonsen.

Foto: NRK

I går bekreftet Oslos ordfører at han har hatt en konto i Sveits, men at denne ble avsluttet i 1994-95.

Arne Dag Andersen jobbet i Credit Suisse fra 1968 til 1985. Tidligere i dag fortalte han til NRK at Ditlev-Simonsen hadde konto i banken så tidlig som 1975.

Nå sier Andersen at han ikke kan stå inne for at det var Per Ditlev-Simonsens navn kontoen sto i.

På det tidspunktet Andersen fant ut om kontoen, eksisterte det totalt fire norske rederier registrert under navnet Ditlev-Simonsen

- Per Ditlev-Simonsen har innrømmet å ha hatt en konto i den samme banken, men jeg kan ikke stå inne for at det var Per Ditlev-Simonsen som hadde kontoen jeg så i 1975. Men at den sto i navnet Ditlev-Simonsen, kan jeg bekrefte, sier Andersen.

- Småpenger

Andersen forteller at Ditlev-Simonsen-kontoen var en vanlig innskuddskonto. Han kan ikke si hvem som disponerte kontoen, eller nøyaktig hvor mye penger som sto der.

- Det var i alle fall under 10 millioner. Det vi kalte småpenger den gang.

Andersen sier han ikke vet hvor pengene kommer fra, men at han mistenker det var en såkalt "kickback" til det aktuelle rederiet i forbindelse med båtbyggingsprosjekter i utlandet.

Praksisen gikk ut på at båtbyggeren krevde et høyere beløp enn den reelle byggekostnaden, og så betalte differansen tilbake til rederen som takk for handelen.

Norges Bank garanterte på sin side for den oppjusterte summen når byggeprosjektene skulle finansieres utenlands.

- Var lovlig

Andersen sier praksisen med "kickbacks" var veldig vanlig på den tiden han jobbet i Sveits.

- En reder måtte jo være dum for ikke å benytte seg av muligheten, sier han.

- Var det lovlig?

- Så lenge Norges Bank godkjente transaksjonen, var det lovlig, sier Andersen.

- Om kostnaden det ble garantert for var 10, 20, eller 30 prosent høyere enn den reelle byggekostnaden, kunne ikke vi vite.

AKTUELT NÅ