- Fikk livet ødelagt

Hvert år får over 300 mennesker her i landet livet sitt ødelagt på grunn av flåttbitt - og legene har altfor lite kunnskap. 

Norge er dårligst i Europa når det gjelder kunnskap om flått og boreliasmitte.

En blodtørstig flått bet seg fast i nakken på 14 år gamle Ola Landsverk for fem år siden, og satte sine spor.

SE VIDEO Livet ødelagt av flåttbitt

- Jeg begynte å få hukommelsestap, jeg hadde problemer med å fokusere, og jeg tålte absolutt ikke lys, sier han til NRK.

I de verste periodene lå 14-åringen opptil 20 timer om dagen i senga.Film uten lyd er det eneste han orker, slik har det vært i lengre perioder de siste årene.

LES OGSÅ PÅ Wikipedia om flått

Legene vet lite

Problemet er at de færreste leger vet hva de skal gjøre: Norske leger og forskere kan minst i Europa om hvilken behandling som kreves.

Forsker Reidar Mehl ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt er en av de få her i landet som forsker på flått.

- Norge betegnes internasjonalt som et u-land når det gjelder flått-forskning, og særlig forskning på sykdommer som overføres via flått, sier han til NRK.

De baltiske landene har begynt å forske på flått i Norge fordi vi regnes som en hvit flekk på kartet.

Ikke støtteapparat

Tre kraftige penicilinkurer rett i blodet har Ola Landsverk fått de siste årene - de hjelper - men legene bruker flere måneder hver gang på å bestemme seg for hva de skal gjøre.

Mor har følt seg alene:

- Det er ikke noe støtteapparat, så det føles som en ensom reise. Det verste er at legene vet veldig lite om dette. Ulike leger på Vestfold Sentralsykehus har forskjellige teorier på hva som hjelper, sier mor Trine Landsverk. 

LES MER PÅ NETTSIDENE TIL  Folkehelseinstituttet om flått

Første i landet

Ingen sykehus eller forskningsinstitusjoner har hittil tatt ansvaret for å forske på sykdommene som kan komme av et flåttbitt.

For første gang, og som eneste sykehus i landet, har Sørlandet sykehus startet å forske på flått. Om tre år vet de kanskje noe.

 - Det har ikke vært tatt noe overordnet nasjonalt ansvar for å få kunnskap om flåttborne infeksjoner, sier overlege ved Sørlandet sykehus Tone Skarpaas.

Men selv om sykehuset vil prøve, får de liten drahjelp.

- Det at vi har flest tilfeller her i Agder, og ikke så mye i universitetsområdene, har nok gjort at det ikke har vært så stor interesse for flått i de miljøene, sier Skarpaas.

Ikke oversikt

Hvert år får tusenvis av mennesker alt fra lammelser og muskelsykdommer til influensa - på grunn av flåttbitt. Men det er ingen tall på nøyaktig hvor mange som blir rammet.

Størrelsen på flåtten har ingenting å si - alle kan være like farlige.

- Det er ingen som har vært interessert i å satse på flåttforskning her i landet. Jeg har holdt på i mange år, men det er veldig få andre innen feltet her til lands. Mens i Sverige og Danmark er det mange doktorgrader og mye forskning på flått, sier forsker Reidar Mehl ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Siden norske forskere mye mindre tid og penger til å forske på flåttsykdommer enn forskere andre land blir konsekvensene for folk store.

- Folk kan få uriktig diagnose - og det kan ta lang tid før de får stilt diagnose. Når det gjelder flåttborne sykdommer er det svært viktig at behandlinga settes inn så raskt som mulig, sier Mehl til NRK.