Dessuten skal norske pasienter sendes til den 3. verden for å få behandling.
- Vi kommer til å trenge minst 100.000 flere folk i helsevesenet de nærmeste tiårene. Jeg tror ingen ser noen utsikt til at vi kan fylle det med folk som allerede er her i landet, sier utviklingsminister Erik Solheim.
- Hagen vil ønske seg en tamil
Sammen med arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen har Solheim sett på hvilke muligheter Norge har for å dekke behovet for arbeidskraft i helsesektoren.
- Vi blir eldre, og vi kan helbrede sykdommer som det tidligere ikke fantes medisiner for. Vi har ingen muligheter for å løse dette isolert sett. Jeg er bombesikker på at når Carl I. Hagen sitter på sykehjem, vil han veldig mye heller bli behandlet og pleid av en afrikaner, en inder eller en tamil, enn ikke å få noen pleie i det hele tatt, sier Solheim med et smil om munnen.
Også Bjarne Håkon Hanssen sier utspillet bærer bud om en helt ny innvandringsdebatt her i landet. Han mener debatten ikke lenger vil handle om å begrense innvandringen, men derimot om hvordan vi skal kunne gjøre oss attraktive i konkurransen om arbeidskraft.
- Når Fremskrittspartiet programfester et tak på 1000 innvandrere, så er det svar på et spørsmål som ble stilt for ti år siden. Nå er det helt andre spørsmål som stilles, og Frp har ingen svar, sier Hanssen.
To løsninger
Men regjeringen har allerede tenkt på mulige svar. Hanssen og Solheim lanserer flere måter å ta unna for køen av norske pasienter og pleietrengende, spesielt to peker seg ut.
Den ene løsningen kan være at Norge betaler for utdanningen til folk i fattige land, for så å hente dem til Norge. Solheim og Hanssen tror de fleste av disse vil bli værende her, mens noen vil dra hjem etter å ha jobbet på en norsk institusjon en stund. - Dette er en vinn-vinn situasjon for både Norge og utlendingen, sier arbeids- og inkluderingsministeren.
Den andre løsningen er flere helsereiser. Norske pasienter sendes til utlandet for å få behandling eller bli operert. Til Verdensmagasinet X sier Erik Solheim at han ikke kan se noe galt i at en tannlege står i Tyrkia og borer norske tenner, hvis kvaliteten er god.
Hjerneflukt
Det er imidlertid store etiske og moralske sider ved denne formen for utdanning og import av helsearbeidere i land som knapt har helsestell i det hele tatt. De to statsrådene understreker at de har dette perspektivet med seg i alle vurderinger som blir gjort.
Likevel sier Bjarne Håkon Hanssen at enhver regjering som hadde gått til valg på å senke nivået på norske helsetjenester, aldri ville blitt gjenvalgt.
- Kravene synker ikke, de stiger snarere. Når tilgangen på kvalifisert arbeidskraft innen helse i resten av den vestlige verden er enda verre enn i Norge, må vi til den 3. verden for å rekruttere, resonnerer de to.
- Ikke til å tro
Sykepleierforbundets leder, Bente Slaatten, tror knapt det hun hører. - Jeg kan egentlig ikke tro at vi skal dra til fattige land og hente sykepleiere. Hvis det stemmer, skal vi kjempe med nebb og klør mot dette. Den samforståelsen vi har hatt med regjeringen i dette spørsmålet, er borte.
Slaatten mener det er mulig å få mer ut av den arbeidskraftreserven vi allerede har i Norge ved å gi sykepleiere som ønsker det, heltidsstillinger, senke sykefraværet og gjøre det mer attraktivt å bli i yrket. - I dag utdannes det to sykepleiere for hver person som faktisk blir i yrket, påpeker Slaatten.
Men den etiske dimensjonen er viktigst for henne. - Sykepleiermangelen er global. I Europa har vi ti ganger så mange sykepleiere som i Afrika, bare sør for Sahara trengs det 600.000 nye sykepleierårsverk for å oppfylle Tusenårsmålene. Dette dreier seg om grunnleggende helsetjeneste som barnedødelighet, tuberkulose, HIV, AIDS, og så videre.
Slaatten mener dessuten det er en illusjon å tro at det skal være mulig å utdanne helsepersonell til norsk bruk i fattige u-land og påpeker at mangelen på lærekrefter er vel så stor som mangelen på sykepleiere.
- Hvis vi skulle klare å øke utdanningskapasiteten, så må det være ved hjelp av lærekrefter fra vestlige land, som Norge, men hvis vi gjør det, er det mye større behov for sykepleierne der de kommer fra, enn i Norge, sier hun
Hun har heller ikke sans for forslaget om å sende flere norske pasienter til land som Ghana eller Pakistan. - Hvis Norge og andre rike land begynner å sende pasienter til fattige land, vil det bety at det høyt kompetente helsepersonellet i disse landene vil begynne å behandle de rike pasientene og ikke de fattige pasientene.
