Det var totalt 66 kommuner som søkte Kommunaldepartementet om støtte etter at kommunalministeren og likestillingsministeren tok initiativ til en ordning som skulle gjøre det lettere for kvinner å engasjere seg i lokalpolitikken.
Etter kommunevalget i 2003 var det en kvinneandel på 35,3 prosent i landets kommunestyrer, mens det var en kvinneandel på 41,9 prosent i fylkestingene. Etter valget i 1999 var det 34,3 prosent kvinner i kommunestyrene.
De sju enkeltkommunene som har fått støtte, er disse:
Alta
Enebakk
Løten
Norddal
Sigdal
Vestnes
Øygarden
De fire kommunenettverkene som får støtte, er disse:
Steinkjer,Verdal, Rissa og Osen
Sel, Dovre, Lom og Luster
Hå, Karmøy og Strand
Skien,Siljan, Bamble og Porsgrunn
Beløp avhenger av tiltak
De sju enkeltkommunene får inntil 250.000 kroner hver i fem år, mens kommunenettverkene får inntil 750.000 kroner per nettverk i fem år. Beløpene avhenger av hvilke tiltak kommunene har pekt på i sine søknader.
Etter siste kommunevalg var det elleve av landets kommuner som hadde en kvinneandel på over 50 prosent. Skjerstad i Nordland toppet listen. Skjerstad er nå blitt en del av Bodø kommune. I perioden før det, var det Granvin i Hordaland som hadde den høyeste kvinneandelen.
Vurderer endringer i valgloven
Luster i Sogn og Fjordane var den kommunen som hadde den laveste kvinneandelen etter valget i 2003.
73 av landets kommuner har kvinnelig ordfører.
Komunalminister Åslaug Haga (Sp) har tidligere uttalt at dersom kvinneandelen i kommunestyrene ikke øker, vil hun måtte vurdere å foreslå endringer i valgloven.
