Vil se på hele Forsvaret på nytt i lys av Ukraina-situasjonen

Sist grunnlaget for det norske forsvaret ble vurdert var i 2011 og 2012.

Regjeringen la fram sin langtidsstrategi for Forsvaret i 2012, men allerede før tiden vil forsvarsministeren nå ha en ny langtidsplan.

Søreide mener Russlands oppførsel gjør at Norge kanskje må tenke nytt.

– Den folkerettsstridige okkuperingen og annekteringen av Krim har vist en situasjon med mer usikkerhet enn på lenge i Europa. Vi ser Russlands vilje og evne til å bruke makt, sier Søreide (H).

Forsvarsministeren og regjeringen mener ikke at det per nå er en direkte fare for konflikt mellom Russland og Norge per i dag, men bak dagens ønske om en ny vurdering av det norske forsvaret ligger likevel et ønske om å ruste seg bedre.

Blant annet ligger diskusjoner i Nato under toppmøtet i Wales nylig til grunn. Der ble Nato-landene blant annet enige om å opprette en ny hurtigreaksjonsstyrke.

– Troverdig avskrekking er nødvendig. Norge må også følge opp vedtakene i Wales, sier Søreide.

Hun er opptatt av at rask respons vil være stadig viktigere i framtidens trusselbilde. Dermed vil kanskje ressurser Norge har som bruker lengre tid på å være klare til innsats kunne være mindre viktige.

Høyre-statsråden startet presentasjonen med å si at prosessen som starter i dag med ønske om nytt fagmilitært råd vil være veldig viktig.

– Dette er en viktig dag som markerer starten på det arbeidet som blir det viktigste som jeg vil gjøre som forsvarsminister, sa hun.

Tidligere enn planlagt

Forsvarssjefens fagmilitære råd gis med jevne mellomrom til regjeringen. Rådet inneholder faglige vurderinger av situasjonen og hvordan det norske forsvaret helst bør innrette seg for å løse utfordringene.

På mange måter blir det fagmilitære rådet ansett som Forsvarets ønskeliste til politikerne for hva det skal satses på og brukes penger på.

Sist Forsvaret ga sitt fagmilitære råd var i andre halvdel av 2011.

At forsvarsminister Ine Eriksen Søreide nå ber om nytt fagmilitært råd betyr at prosessen starter tidligere enn planlagt.

Etter planen ville det vanligvis ikke vært startet en slik prosess før omtrent et år.

Forrige fagmilitære råd var et viktig innspill til dagens langtidsplan for Forsvaret som egentlig er satt til å vare fra 2012–2016.

Ønskelisten fra forsvarssjefen for langtidsplanen og arbeidet med den var i stor grad fokusert på nye kampfly og endringer i Luftforsvaret i tillegg til modernisering av Hæren og Sjøforsvaret.

– Taktskifte for norsk forsvar

Forsvarssjefen takker for oppdraget fra regjeringen om å utarbeide et nytt fagmilitært råd.

Haakon Bruun-Hanssen mener det norske forsvaret i dag har gode kapasiteter, men innrømmer at en del må gjøres for å heve reaksjonsevnen.

– Alt tyder på at vi må gjøre noe for å få en høyere reaksjonsevne i Forsvaret. Slik kan vi være i stand til å motvirke de fremtidige potensielle truslene vi nå ser konturene av, sier forsvarssjefen til NRK.

Han trekker da frem et sterkere Russland som har vist at de kan bruke muskler og mobilisere militært ganske raskt.

Også terrortrusselen endrer seg stadig.

Dermed tror også han at mye kan bli endret i framtidens norske forsvar.

– Dette blir et taktskifte som følge av at den sikkerhetspolitiske situasjonen er i endring rundt oss. Vi ser potensielle trusler i fremtiden av en annen karakter enn de som har hatt fokus de siste årene, sier Bruun-Hanssen.

– Hvor mye penger vil dette koste?
– Det er noe vi kan svare på om et år når vi har fullført studiene som er nødvendige. Det viktige nå er å kartlegge hva som trengs for å bevare vår relevans, og det trenger ikke bety mer folk, svarer forsvarssjefen.

Bruun-Hanssen forteller at han regner med det kan bli tøffe diskusjoner om ressursbruk og prioriteringer. Samtidig er han klar for å ta tøffe valg etter en grundig runde.

Forsvarssjefen er av regjeringen og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide bedt om å komme tilbake med sine faglige råd og ønsker innen ett år fra i dag.

Skal ha stor takhøyde

Forsvarssjefen er opptatt av at hele organisasjonen skal involveres og høres i gjennomgangen fram mot et nytt forsvar.

Allerede onsdag har han vært i møter med sentrale tillitsvalgte og fagforeninger. Alle som jobber i Forsvaret har også fått informasjon om ønsket fra forsvarsministeren om nytt fagmilitært råd på intranettet.

Tidligere prosesser har ført med seg omfattende turbulens, og Bruun-Hanssen tror også denne gjennomgangen kan føre til heftige debatter.

– Jeg regner med at det her er en del motstridende interesser innad i Forsvaret. Det kommer til å være ulike syn på hva som er det riktige å gjøre og det vil være livlig debatt, sier Bruun-Hanssen til NRK.

Forsvarssjefen vil selv stimulere til debatt, og han håper at alle miljøer involverer seg.

– Skal det være stor takhøyde?
– Det skal definitivt være stor takhøyde. Dette påvirker alle de 17 000 ansatte og jeg har erfart tidligere at mange gode ideer kommer fra grasrota. Alle skal bli hørt på sine synspunkt på hvordan vi bør utvikle oss, men til sjuende og sist blir det min beslutning hva vi sender til statsråden, sier forsvarssjefen.

Bekymret for økonomien

Fagforeningen Befalets fellesorganisasjon (BFO) er fornøyd med signalene om en åpen debatt fra forsvarssjefen.

Leder Jens Jahren satt onsdag ettermiddag i et timelangt orienteringsmøte med Bruun-Hanssen og andre om prosessen som nå starter.

– Vi opplever at vi har en forsvarssjef som er veldig innstilt på en god prosess med oss og de ansatte, sier Jahren til NRK etter møtet.

BFO ønsker seg så mye lokal involvering som mulig. Slik dialogen er til nå ser de for seg at det vil fungere.

– Støyen har ofte vært der når prosessene har vært for dårlige, sier Jahren.

Jahren og BFO er allerede bekymret for pengene og ressursene når alt i Forsvaret skal gjennomgås.

– Den store bekymringen som vi ser er den totale økonomiske rammen og om det er nok ressurser til å oppfylle alle kravene, sier fagforeningslederen.

Han tror at forsvarssjefen vil kunne være tydelig overfor politikerne, men er spent på hva som skjer når saken kommer inn til politisk behandling.

– Jeg synes det er bra at vi har en forsvarssjef som er åpen om de utfordringene vi kan komme til å møte. Det gjelder spesielt der ambisjonsnivået kanskje er høyere enn det er ressurser til å løse, sier Jahren.