Ingen vet hvor denne kolonnen skal

Kolonnen stod og ventet i nær et døgn i nærheten av den russiske byen Voronezj, på en militærbase, men har nå startet sin ferd igjen. Men lastebilene kjører ikke vestover, til den grenseovergangen i Kharkiv-regionen som hele tiden har vært nevnt som den aktuelle.

Dermot kjører altså kolonnnen sørover og til områder som er kontrollert av opprørerne, og kan velge å ta seg inn i Ukraina der.

Ett av alternativene er Luhansk-regionen, hvor opprørerne kontrollerer store deler av grensen.

Men ingen utenom russerne vet hvor kolonnen nå skal.

Frykter skalkeskjul

Ukraina, med støtte av vestlige land, frykter at nødhjelpen skal være en unnskyldning for en senere russisk inngripen i Øst-Ukraina, hvor prorussiske opprørere slåss mot den ukrainske regjeringshæren.

Russland på sin side fastholder at dette kun er ment som nødhjelp og håndsrekning til sivilbefolkningen som lider.

Ifølge BBC, som følger kolonnen, eskorteres nå de hvite lastebilene med nødhjelp, av militære kjøretøy og kamphelikoptre.

– Kolonnen har hele tiden holdt en kurs som lå lenger øst enn om den skulle kjørt inn i Kharkiv-fylket, slik meldingene først gikk ut på, sier NRKs påtroppende Moskva-korrespondent Morten Jentoft.

– Når de nå kjører sørøstover, så er det en mulighet for at de kan komme inn i Ukraina via grenseområder der separatistene har kontroll.

– Da kan det oppstå en farlig situasjon hvis ukrainske styrker velger å bruke makt for å stanse kolonnen. Det kan igjen være et påskudd for russiske myndigheter å gripe inn inne i Ukraina med begrunnelse i at de ønsker å få hjelpeforsyningene frem til den hardt prøvede sivile befolkningen i området.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Røde Kors forsøker å oppklare

Ukraina forlanger fortsatt at innholdet som er i de mange lastebilene skal sjekkes av internasjonale, uavhengige eksperter.

• Les: Russisk nødhjelp på vei til Øst-Ukraina

Russland har hele tiden sagt at Det internasjonale røde kors (ICRC) støtter forsendelsen, men ifølge Røde Kors selv så er det mye som ikke er avklart rundt deres rolle.

– Både formalitetene rundt grensepassering og tolldeklarering trenger å bli avklart mellom de to partene (Ukraina og Russland red.anm.), sier talskvinne for ICRC, Anastasia Isyuk.

Sjefen for Røde Kors-operasjoner i Europa og Sentral-Asia, Laurent Corbaz, er på vei til Kiev og deretter Moskva for å ha samtaler med ukrainske og russiske myndigheter om den omstridte hjelpesendingen.

Den internasjonale hjelpeorganisasjonen gjør det klart at Corbaz vil minne om organisasjonens klare humanitær rolle og at levering av nødhjelp ikke bør politiseres.

Ifølge det ukrainske nyhetsbyrået Interfax Ukraine har president Petro Porosjenko vært i samtaler med FN-sjef Ban Ki-moon om den kontroversielle nødhjelpen og FN skal være villig til å engasjere seg i den videre koordineringen.

Ukraina har nå sendt i vei sin egen nødsending til områdene øst.

• Les: Fortsatt strid om russisk nødhjelpskolonne

Kampene fortsetter

Samtidig fortsetter kampene mellom ukrainske regjeringsstyrker og de prorussiske militsene.

Fra Donetsk ble det for første gang rapportert om artilleriild og eksplosjoner i nærheten av sentrum i millionbyen, ifølge hva øyenvitner forteller nyhetsbyrået Reuters. Donetsk har vært sentrum for det prorussiske opprøret og er erklært

Folk strømmet ut av bygninger etter at en evakueringsalarm gikk.

I Luhansk skal 22 innbyggere ha mistet livet. En regional tjenestemann forteller til franske AFP at en busstopp, en forretning og en boligblokk ble truffet under et bombardement.

Samtidig kommer det meldinger om at den selvutnevnte lederen for separatistene i byen, Valerj Bolotov, har trukket seg.

Han er visstnok den sjuende i rekka av opprørsledere som kaster kortene. 7. august erklærte lederen av opprørerne i Donetsk-regionen, Aleksandar Borodai, at han overlater kommandoen til andre.

– Dette forteller at det begynner å tynnes i separatistenes rekker, men fremdeles er det en hard kjerne som holder ut. Så det går fortsatt mot en blodig konfrontasjon i Ukraina.

– Det at det nå kan bli en krig inne i tett befolkede områder, gjør at vi kan ventes oss mange drepte og sårede fremover, selv om de sier på offisielt ukrainsk hold at man ikke vil bruke tyngre våpen inne i sentrum av disse byene, sier Morten Jentoft.

Luhansk har de siste månedene vært under kontroll av de prorussiske separatistene, men byen er nå beleiret av regjeringsstyrker, som de siste ukene har lyktes med å gjenerobre flere byer og distrikter fra separatistene.

Beleiringen har ført til mangel på vann, vann og strøm. Telefonforbindelsen er også borte.

Men det kan bli vanskelig å starte en storoffensiv, hvis området er fullt av nødhjelpsbiler.

Putin vil bidra

Russlands president Vladimir Putin sa i forbindelse med et regjeringsmøte som til alt overmål var lagt til den annekterte Krim-halvøya at Russland vil gjøre alt for å stanse blodbadet i Øst-Ukraina.

– Vi vil gjøre det som er i vår makt for å få en slutt på konflikten, sa Putin ifølge Reuters.

Han sa også at Russland ikke har noen interesse av å stenge seg ute fra resten av verden, og at den pågående konflikten rundt Ukraina ikke betyr at de vil bryte båndene med sine internasjonale partnere.

– Men vi skal heller ikke la dem behandle oss med ringeakt, la han til.

Han opplyste også at han har godkjent opprettelsen av en militær styrke som permanent skal stasjoneres på Krimhalvøya.