Starter dugnad for gratis advokat til 600 asylbarn

Aina Heldal Bøe var leder for støttegruppen til Nathan Eshete. Gutten som rakk å bli syv år i Norge uten lovlig opphold, ble et symbol på asylbarna.

Nathan fikk til slutt oppholdstillatelse, etter at han saksøkte staten. Bøe mener flere av barna kan få opphold, men vil trenge hjelp.

– Der er mange asylbarn som ikke har støttegrupper rundt seg og som ikke har fått fokus i media. De må få muligheten til å prøve saken sin på nytt de også, nå som vi får nytt regelverk, sier Bøe.

Fem av syv asylbarn vant frem med kravet sitt, da Advokatforeningen tok på seg en rekke asylsaker gratis.

Ingen automatisk rettshjelp

I fjor høst la KrF og Venstre fram en løsning for asylbarna som har vært lenge i landet, sammen med regjeringspartiene Høyre og Frp.

Engangsløsningen skulle gi opphold til asylbarna, men har en rekke unntak. Bare 140 av de 750 asylbarna innfrir alle kravene for å få opphold. Denne løsningen trer i kraft i morgen, 1. juli.

De barna som ikke får opphold da, har fortsatt en mulighet til å søke. For i høst kommer en varig forskriftsendring, der hensynet til barna skal veie tyngre.

Det er likevel ikke sikkert at barna som kan få opphold, vil få saken sin vurdert.

– Jeg hadde forventet at barna sine saker ble gjennomgått på nytt, for å se om de får opphold etter de nye forskriftene. Men det skjer jo ikke, sier Bøe.

– Det er ingen automatikk i at barna som kan ha krav på opphold får saken sin vurdert. De får heller ingen rettshjelp.

• Les også: 700 barn venter fortsatt på svar
• Ny forskrift kan gi Dorna (9) opphold

En nasjonal dugnad

Da Nathan sin sak ble avsluttet, hadde støttegruppen fortsatt penger igjen etter innsamlinger. Disse pengene er nå brukt opp på å gi advokathjelp til ni familier.

Blant dem er advokaten til familien Petrosjan. Han sendte inn en hastesak som fikk stanset tvangsutsending av familien på flyplassen.

Avhengig av hvor omfattende saken er, koster det rundt 10 000 kroner for en advokat å ta på seg en sak og sende inn en søknad.

Bøe har nå begynt å organisere en dugnad.

– Målet er å få sendt inn en søknad for hver familie. Jeg vil både samle inn penger, og prøve å få advokater til å stille opp gratis (pro bono), sier Bøe.

Den 30. april i år var det 578 asylbarn uten lovlig opphold i Norge.

– Det er en stor jobb, men samtidig et kortvarig prosjekt så snart alle sakene er fordelt. Initiativet kan være på plass allerede til høsten.

• Les også: Skulle kastes ut 11 dager før avgjørelse

Sterk støtte fra Advokatforeningen

– Dette er et initiativ jeg utelukkende vil støtte, dersom justisdepartementet ikke nå får på plass en ordning for disse barna, sier Arild Humlen.

Advokaten har ledet et prosjekt i Advokatforeningen, der de tok på seg en lang rekke asylsaker. Da advokatene tok sakene, fikk 65 prosent av asylsøkerne medhold. I mange tilfeller valgte UNE å gjøre om vedtaket sitt før saken kom til retten.

Humlen hadde selv sakene til flere av asylbarna, blant annet Nathan.

– I fem av syv saker med asylbarn fikk vi medhold for barna. Dette viser jo at potensialet er stort når sakene først kommer for retten, sier Humlen.

– Det har vært store endringer i asylpolitikken de siste årene, og mange av barna har ikke prøvd sakene sine på flere år.

Advokatforeningen la fram sin rapport fredag 27. juni.

Engangsløsningen 1. juli

Engangsløsningen for lengeværende barn skulle gi opphold til de barna som har sterk tilknytning til Norge etter mange år i landet.

Da den ble presentert i fjor høst, kalte Knut Arild Hareide løsningen for et amnesti. Han visste ikke at bare en femtedel av barna får krav på opphold.

Senere viste det seg at løsningen bare vil gjelde inntil 140 av den gang 750 asylbarn. Hareide måtte gå ut offentlig å beklage at han kalte det «amnesti for asylbarna».

– Det er mange familier på asylmottakene nå som håper at denne ordningen vil gjelde dem. Dessverre ser vi at det gjelder egentlig nokså få barn, sier Frode Forfang, direktøren i UDI.

Helt siden løsningen ble foreslått har denne usikkerheten skapt problemer for UDI. De har som oppgave å gi veiledning til frivillig retur.

– Kriteriene har vært formulert på en sånn måte at familiene har veldig vanskelig for å skjønne dem. Det gjør at mange utsetter å reise tilbake til hjemlandet, i et håp om at de nå vil få opphold, sier Forfang.

Begrenset amnesti

Da Justisdepartementet la engangsløsningen ut på høring, fikk unntakene sterk kritikk. For eksempel må barnas foreldre være fra land som har inngått returavtale med Norge. Avtalen må være inngått etter at familien søkte om asyl.

– Barn som har vært tre år i landet kan få bli, mens barn som har vært her i ti år må dra. Det vil føre til svært urettferdige utfall, sier Bøe.

For eksempel har Afghanistan inngått returavtale for ni år siden. Afghanske barn som har vært åtte år i Norge får dermed ikke krav på opphold. Barn fra Palestina er statsløse, og vil heller ikke kunne få opphold.

Organisasjoner som JussBuss og Redd Barna har vært kritiske til en regel som ikke har noe med barna å gjøre, men som begrenser hvilke land som får innpass. Blant kritikerne er UDI, som skriver i sitt høringssvar:

«UDI mener at kravet om returavtale ... mangler en god begrunnelse. Vilkåret vil begrense antall barn som omfattes av ordningen betydelig, uten at formålet kommer tydelig frem.»

Justisdepartementet sier til NRK at de ikke vil kommentere kritikken eller ordningen, før den trer i kraft 1. juli. Du kan lese alle høringssvarene på denne siden.