Funksjonshemmede provosert over regjeringas arbeidslivforslag

– Det finnes ingen dokumentasjon, verken her eller i utlandet, på at dette får flere funksjonshemmede ut i arbeid. Midlertidighet skaper usikkerhet i et arbeidsforhold. Det vil gi færre faste stillinger, mindre fleksibilitet og større utrygghet, særlig for funksjonshemmede og kronisk syke.

Det sier Liv Arum som er generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).

Hun sier organisasjonen, som representerer 335.000 medlemmer, kommer til å engasjere seg i høringsrunden mot regjeringas forslag om å endre dagens arbeidsmiljølov.

Hovedtrekkene i forslaget som nå skal på høring er: mer pålagt overtid, lengre vakter, mer søndagsjobbing, lettere midlertidige ansettelser, og vikarer som kan få lavere lønn enn bedriftenes egne ansatte.

Målet er ifølge arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) å lage et mer fleksibelt arbeidsliv der det skal bli lettere for ungdom, personer med nedsatt arbeidsevne og andre som står utenfor arbeidsmarkedet å prøve seg på en arbeidsplass i en midlertidig ansettelse, som på lengre sikt kan bli en fast stilling.

• Les: Slik foreslår regjeringa å endre norsk arbeidsliv

– Lettelse for arbeidsgiverne

Allerede i november i fjor advarte FFO mot å åpne for flere midlertidige ansettelser.

– Å skyve funksjonshemmede foran seg er vikarierende argumentasjon, ingenting annet. Man skyver funksjonshemmede foran som en unnskyldning for å svekke arbeidstakeres rettigheter, sier Arum.

Hun sier det verken finnes dokumentasjon i Norge eller i utlandet på at flere funksjonshemmede kommer i arbeid dersom arbeidsgiverne får større mulighet til å ansette midlertidig.

– For FFO er dette direkte provoserende. Regjeringen og Robert Eriksson er veldig klar over at FFO ikke ønsker dette. Han har tidligere forsøkt å skyve funksjonshemmede foran seg, for å få gjennomslag for forslaget. Vi var tydelige den gang, og sier det samme nå: Dette er en lettelse for arbeidsgiverne, ikke et skritt mot et inkluderende arbeidsliv, sier Arum.

• Les: Støre angriper regjeringas arbeidslivspolitikk

– Grundig lei av LOs sutring

Arbeidsgivernes organisasjoner som NHO og Virke skryter av regjeringas forslag om en mer liberal arbeidsmiljølov, mens fagbevegelsen ser rødt.

LO-leder Gerd Kristiansen har ikke lagt skjul på at hun er forbannet, og har kalt regjeringas forslag for en krigserklæring som hun mener kommer til å ramme de ufaglærte hardest.

Arbeidsgiverorganisasjonen Virke svarer at LO sprer frykt, og bruker unødvendig katastroferetorikk.

I en e-post til NRK skriver administrerende direktør for arbeidsgiverforeningen Bedriftsforbundet, Lars-Erik Sletner, at småbedriftene er «grundig lei av LOs sutring», og at de jubler over forslaget om endringer i arbeidsmiljøloven.

– Dette forslaget innebærer at mange yngre arbeidstakere får mulighet til å prøve seg i samfunnet, der hvor døren ellers ville ha vært stengt, skriver han.

Han trekker også fram at forslaget innebærer også at mange småbedriftsledere får økt fleksibilitet i et marked med tøff konkurranse, og at det er «helt nødvendige tilpasninger til dagens virkelighet».

• Les: Venstre kan sikre flertall for ny arbeidsmiljølov

Mener endringene kan helpe flere i jobb

Dag Sandvik er direktør Arbeidsgiverforening for Vekst – og attføringsbedrifter (ASVL).

Mange av de ansatte i deres medlemsbedrifter er mennesker som befinner seg i en situasjon hvor de trenger drahjelp for å komme seg inn i arbeidslivet.

Han tror regjeringas forslag kan bidra til at det blir lettere for dem som har ramlet ut eller ikke har kommet inn i arbeidslivet å få jobb.

– Fra arbeidsgiverstandpunkt, så er det en risiko å ansette folk, spesielt hvis arbeidssøkeren har mange hull i CV-en. Arbeidsgiverne blir derfor engstelige for å gi folk en sjanse. Det blir lettere å ta en risiko hvis bedriften ikke binder seg opp, men kan prøve ut arbeidssøkeren en periode, sier Sandvik til NRK.

– Holder det ikke med dagens prøvetid på 6 måneder for å prøve ut folk?

– Det er ganske strenge regler for oppsigelse i forbindelse med en prøvetid. Den ansatte kan for eksempel prøve en oppsigelse i prøvetida for retten. Vi tror heller det ville være bedre med en generell adgang til å arbeide en tidsbegrensa periode, der begge parter er klar over at dette er midlertidig, sier Sandvik.