– Vi kan begynne å bygge banen allerede nå, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.
Han står i et grustak på Fornebulandet sammen med Erna Solberg i Høyre, Siv Jensen i Frp og Trine Skei Grande i Venstre.
Og de er enige om én ting; Fornebubanen, den 8,3 kilometer lange verkebyllen som har ligget i skjæringspunktet mellom Bærum og Oslo kommuner, Akershus fylkeskommune og staten siden 1997, skal bygges så snart som mulig.
De borgerlige lover Fornebubane
Og enda viktigere:
Staten skal betale halve regningen.
Ferdig snakket.
– Viktig symbolsak
Løftet kommer til tross for at Revidert avtale Oslopakke 3 slår fast at prosjektet Fornebubanen skal starte opp i tidsrommet 2018-23.
Enigheten mellom Høyre, Frp, Krf og Venstre betyr nemlig:
- At et regjeringsskifte betyr bygging av Fornebubanen.
- At partiene lover 50 % statlig finansiering av Fornebubanen.
- At utbyggingen kan organiseres i et eget utbyggingsselskap.
- At utbyggingen skal settes i gang raskest mulig.
Og lederen i transportkomiteen på Stortinget innrømmer hvorfor byggingen av den drøyt åtte kilometer lange strekningen er viktig for de blågrønne.
– Jeg er veldig glad for at vi klarer å vise enighet i en veldig viktig symbolsak, en sak som man har ventet på i 20 år, og det gjør dette til en gledens dag, sier Hareide.
Det betyr ikke at det er borgerlig enighet om samferdselspolitikken på borgerlig side.
For til tross for enigheten om bygging av strekningen fra Majorstua til Fornebu, er det stor avstand mellom partiene når det gjelder resten av Nasjonal transportplan (NTP) og samferdselspoltikken dersom det blir regjeringsskifte til høsten.
For når Stortinget skal behandle NTP før sommeren, kommer ikke de borgerlige partiene til å stemme samlet.
– Det tror jeg ikke er veldig sannsynlig, sier Frp-leder Siv Jensen.
Blant annet på grunn av fire store uenigheter.
Bompengefinansiering
Når det gjelder bompengefinansiering er Frp kompromissløse.
De vil ikke ha det, koste hva det koste vil.
– Når det gjelder denne typen finansiering så er Frp alene i sitt syn, sier Jensen.
Det er ikke første gang Frp flagger det synet.
Så sent som på Frps landsmøte i helgen sa nestleder Per Sandberg at kampen mot bompenger kommer til å bli en stor kampsak for Frp ved eventuelle regjeringsforhandlinger.
– Landsmøtet må ikke være tvil om at vi er tuftet på nei til bompenger, sa Sandberg.
De andre partiene på borgerlig side har ikke noen problemer med å finansiere eller delfinansiere veiprosjekter med bompenger.
Total økonomisk ramme
Frp har tatt til orde for at det de ser på som lønnsomme samferdselsinnvesteringer skal gå utenom handlingsregelen.
Frp er også kritisk til handlingsregelen. Det er ikke Høyre.
I programmet Høyre går til valg på heter det blant annet:
«Handlingsregelen for bruk av oljeinntektene skal ligge fast, men bruken av pengene skal vris mot investeringer i kunnskap, infrastruktur, miljøteknologi og vekstfremmende skattelettelser.»
Andelen vei i forhold til bane
Venstre vil ha mer satsing på kollektiv transport, og de vil ha mer satsing på bane enn på vei.
Frp vil ha at en større andel skal gå til veiutbygging.
Formen på Offentlig og privat samarbeid (OPS)
Høyre går inn for en løsning med Offentlig-privat samarbeid (OPS) for å sikre raskere utbygging av samferdselsprosjekter.
Tanken er at en offentlig utbygger bestiller en konkret vei- eller jernbanestrekning, og at den som vinner anbudet får ansvar for utbyggingen, og for drift og vedlikehold i opp mot 25 år.
Dette er en type lånefinansiering som Frp er helt motstander av.
– OPS er en elendig måte å finansiere veibygging på. I stedet for at utbyggeren tar opp dyre lån for å bygge veien, bør staten sette av pengene som trengs på forhånd. Det er jo staten som sitter igjen med regningen til slutt uansett, sa nestleder i transportkomiteen på Stortinget, Bård Hoksrud i Frp, til Klassekampen den gangen avisen skrev om OPS.
Nyvalgt nestleder Ketil Solvik-Olsen i Frp svarte følgende om OPS:
– Den eneste grunnen til at Høyre velger denne modellen, er at de kan skryte av å bygge mer vei uten å bryte handlingsregelen.
