Vedtaket kan komme før jul. Forslaget om endringer ble lagt fram i forrige stortingsperiode og er nå til behandling i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite.

- Et stort flertall, kanskje et enstemmig Storting vil gå inn for forandringene som er foreslått. Det sier Carl I. Hagen,FrP, som leder arbeidet med denne saken i komiteen, til NRK.

Særdomstol

Riksretten er en særdomstol som etter Grunnloven nedsettes for å avgjøre spørsmål om strafferettslig ansvar for medlemmene av regjeringen, Stortinget og Høyesterett.

Ansvaret gjelder handlinger begått av medlemmene som sådanne og ikke som privatpersoner.

Riksrettstiltale reises av Odelstinget. Riksretten består av Lagtingets medlemmer og de faste dommerne i Høyesterett. Etter bestemte regler kan medlemmer av Riksretten utskytes, som det heter, slik at retten utgjøres av 15 medlemmer, 10 fra Lagtinget og 5 fra Høyesterett, med Lagtingspresidenten som rettens formann.

Sjelden brukt

Riksrett har vært nedsatt åtte ganger, alle gangene mot regjeringsmedlemmer. De to siste fant sted i 1883-84 mot ministeriet Selmer, som ble dømt, og i 1926-27 mot statsminister Abraham Berge og seks av medlemmene i hans regjering. Berge hadde ytt økonomisk støtte til en konkurstruet bank uten først å ha forelagt saken for Stortinget..Berge ble frifunnet.Saken mot ministeriet Selmer banet vei for parlamentarismen i Norge.

Etter annen verdenskrig ble det reist spørsmål om eventuell riksrett mot statsminister Johan Nygårdsvold og enkelte regjeringsmedlemmer, men det ble ikke reist noen tiltale.

I 1979 vedtok Odelstinget med knapt flertall ikke å reise riksrettstiltale mot Berge Furre og Finn Gustavsen for å ha offentliggjort opplysninger fra en hemmeligstemplet forsvarspolitisk granskningsrapport.

Forandringer

Etter det nye forslaget blir riksretten beholdt, men riksretten skal etter dette bestå av de fem dommerne i Høyesterett som har hatt stillingen lengst tid, dessuten av seks legdommere som skal velges av Stortinget for seks år av gangen. Høyesterettsjustitiarius skal være Riksrettens leder. Stortinget i plenum overtar for Odelstinget som påtalemyndighet i riksrettssaker.

Grunnlaget forsvinner

Endringene av Riksretts-ordningen betyr også at en av grunnene til en deling av stortingsrepresentantene i Odelsting og Lagting faller bort.

Nå foreslås det dessuten at lovsaker, som i dag behandles i både Odelsting og Lagting, heller skal behandles om nødvendig to ganger av Stortinget i plenum. Dersom det forslaget får Grunnlovsmessig flertall, faller også den andre grunnen for å beholde Lagtinget bort.

Dersom endringene av riksretten blir vedtatt og delingen i Odelsting og Lagting faller bort, vil dagens bruk av den vakre Lagtingssalen også være borte.

At det kan bli Grunnlovmessig flertall også for å opphevde delingen i Odelsting og Lagting bekrefter Svein Roald Hansen (Ap) som leder arbeidet med det Grunnlovsforslaget i Stortingets kontroll- og administrasjonskomite.