— Finner vi ut hva den båten heter?
Hektisk aktivitet. Jeg kaster meg over tastaturet og leter etter "MS Sjøkurs" i kartet. Hvor er vi hen, nøyaktig? Litt nord for Hvaler. Greit. Hvilke andre båter er i nærheten? Vårt eget system for mottak av skipsnavn er ikke oppe og går ennå, så jeg åpner en nettside hvor jeg kan finne det ut.
— Klar kamera 2, krysser til 2.
— Nei, vent! Finner straks ut av navnet.
— Krysser likevel, så får vi heller gå tilbake når vi har det klart.
Jeg blar i kartet. Tregt. Et blikk på mottageren for mobilt bredbånd: ingen 3G-dekning. Nettet er som sirup, og vi burde hatt navnet på båten ute nå.
— Der har vi den. Shetland Cement. 63 meter lang, 11 meter bred.
— Ok, legg ut super. Klar kamera 1, kamera 1 er på. Inn med super.
Jeg hamrer inn navnet på fartøyet i tekstfeltet, og legger ut informasjonen. Et par sekunder går, så tar jeg superen bort igjen.
Vi sitter i kontrollrommet under minutt for minutt-sendingen fra Halden til Filtvet. Det er hektisk, spennende og utfordrende. Vi sitter i et rom med blendede vinduer, fordi dagslyset ville vært forstyrrende for skjermene vi skal se på. Det betyr dog også at det er vanskelig å orientere seg, for det eneste vi ser er alle utsnittene fra kameraene vi har om bord.
Tekstingen er viktig. Vi legger ut super (fra engelsk: superimpose) der vi kan, når vi har tid og når vi vet hva vi ser på.
Bildemikseren tar seg av regien og velger hvilke bilder som skal på luften. Han blir hjulpet av teknisk leder, som tar seg av eksponering på alle kameraene; producer, som leser kart, søker opp båter, steder og hjelper til med å velge hvilket kamera som skal på, og like ved siden av sitter lydansvarlig, som sørger for god lyd fra de ti mikrofonene om bord og velger ut musikk. I tillegg kommer selvsagt fotografene på de forskjellige kameraene, som hele tiden velger ut nye utsnitt og filmer det de synes ser interessant eller fint ut.
— Hvor ser kamera 1 nå? Styrbord? Ok, styrbord, ca klokken ett? Da ser vi … da ser vi … Struten gamle fyr og nye lykt. Legger inn super på det.
— Da får du kamera 1. Klar kamera 1, kryss til kamera 1 — super på!
— Er vi langt unna Torbjørnskjær? kommer det fra lydkroken.
Jeg legger ut superen som viser Struten fyr. Blar i kartet, ser etter Torsteinskjær. Joda, det er like til babord. Passende musikk settes på, og ferden fortsetter.
Vi følger med på kartet, hører på de lokalkjente blant resten av NRK-crewet. Vi velger ut bildene vi synes er penest, og legger inn informasjon om det vi finner ut hva er. Vi prøver å variere, vise litt herfra og derfra. Fotografene jobber konstant med å finne de beste utsnittene og de beste motivene, vi velger ut, og kommer med ønsker til fotografene der ute på dekk.
Det vanskeligste når man sitter i kontrollrommet er å orientere seg. På tross av kart, GPS og lokalkjente kan det være vanskelig å vite akkurat hvor man er og hva man ser. Noen ganger løper vi ut på dekk for å se oss om. I et forholdsvis flatt landskap, som langs Oslofjorden, blir det også komplisert å skille den ene haugen fra den andre.
Kamerabildene forteller oss ikke alt, og det hender vi mister overblikket og orienteringen. Hvordan var det igjen, står kamera fem på venstre eller høyre side? Filmer kamera to bakover eller ut til siden? En skulle tro det var enkelt å se, men det er det ikke alltid.
Fotografen på kamera seks kommer inn på sambandet. Under en normal TV-sending snakker ikke fotografene til regikontrollen, uten at kontrollen har bedt om det, men under minutt for minutt-sendingene gjøres det unntak.
— Nå til styrbord her ser vi Jeløya radio. Dere ser de høye mastene jeg filmer?
Vi legger inn en super, og setter på kamera seks. Vi finner en ny båt vi bør skrive navnet på, og samtidig dukker det opp en fyrlykt som også burde få navnet sitt på skjermen. Vi ser på sjøkartet, blar i vår egen kartløsning og kaster et blikk på sjøkartet på nettbrettet. Ny super legges på. Vi skifter til et annet kamera, og en ny sang spilles av. Det er ennå et stykke igjen til Filtvet, og sendingen skal gå — minutt for minutt.