Yngre slagrammede sliter med å komme tilbake til hverdagen

– Det å gjenvinne livet sitt er vanskeligere enn man kanskje tror. Det å komme tilbake i full jobb er det ikke alle som gjør. Når det gjelder studier er det mange som må enten gå på deltid eller endre studieretning, forteller slagsykepleier og spesialsykepleier Anne Wergeland ved Bærum sykehus til NRK.

Hun og slagsykepleier Nadine Probst har bidratt til forskningsprosjektet ved Bærum sykehus som har tatt for seg risikofaktorer og kognitive endringer etter hjerneslag hos pasienter ved sykehuset. Kognitive endringer er endringene i evnen til å tenke og være den man pleide å være.

Som et ledd i den store studien så slagavdelingens sykepleiere nærmere på de utfordringene som de yngre slagrammede sliter med. Yngre slagrammede defineres som de under 50 år, og av de totalt 227 pasientene som ble inkludert i studien, var 15 yngre enn 50 år.

• LES OGSÅ: Skal gi slagpasienter hjelp raskere
• LES OGSÅ: Trening gir slagrammede bedre hjerneform

– Opplever dårlig mestring i livet

Når pasientene skrives ut fra sykehuset forsøker man å lage en plan for hvordan de skal trene. De blir innkalt til kontroll i slagpoliklikken tre måneder etter at skaden har skjedd.

– Deretter er de ment å være tilbake i samfunnet, forteller Lege og forsker ved Bærum sykehus, Hege lhle-Hansen, som har ledet studien.

Men der opplever de endringer. Det er vanskelig å komme tilbake i jobb og i de samme rollene i familien og sosialt. Mange opplever etter hvert dårlig mestring i livet.

– Det går på hukommelse, evne til å resonnere, tempo, dette med å planlegge en aktivitet, komme i gang, stå løpet gjennom, forholde seg til flere ting på en gang. I det hele tatt å fungere i en sosial setting hvor du må multitaske, sier Ihle-Hansen.

Artikkelen fortsetter under bildet

• LES OGSÅ: – Folk vet for lite om hjerneslag

Stadig flere rammes

Hvert år rammes over 15.000 mennesker i Norge av hjerneslag, hvorav om lag 12.000 er førstegangsslag. Rundt én av ti som rammes omkommer. Blant dem som overlever har rundt to tredjedeler varig funksjonshemning.

De vanligste årsakene til hjerneslag er livsstilsrisiko som høyt blodtrykk, fysisk inaktivitet, overvekt, diabetes, røyking, usunn kost og stress. I tillegg er det forandringer i hovedpulsåren som gir opphav til blodpropper, propper fra hjertet og sjeldnere tilstander.

– Men jo yngre du er jo oftere finner vi ikke en spesifikk årsak, men vi ser at det ofte har sammenheng med risikofaktorer, sier Ihle-Hansen.

Fordi vi lever lenger forventes det andelen av befolkningen som rammes av hjerneslag øker. Men ifølge Ihle-Hansen har man i det siste sett at også andelen yngre som blir rammet av slag øker.

– Det betyr at vi ser at det er flere som lever med gjennomgått hjerneslag, og den andelen i befolkningen kommer til å øke, sier hun.

• LES OGSÅ: Stadig fleire nordmenn får slag - kan koste kommunane dyrt
• LES OGSÅ: Måtte venta i to månadar før han fekk hjelp

– Ikke overrasket

I Landsforeningen For Slagrammede (LFS) er de ikke overrasket over resultatene fra studien ved Bærum Sykehus. Leder Roger Amundsen ble selv rammet av hjerneslag i ung alder og driver i dag også vakttelefontjenesten til LFS. Der mottar han daglig telefoner fra rammede og pårørende.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Jeg er ikke overrasket i det hele tatt. De yngre som ringer forteller ofte at de ikke får tilbudene de har krav på. De blir gående hjemme og blir ikke fulgt opp av kommunen. Det er det største problemet, forteller han til NRK.

Amundsen sier at det er flere som ikke får den opptreninga og rettighetene de faktisk har rett til. Det fungerer ofte ikke ut i kommunene, ifølge ham.

– Når de ringer noterer jeg hvor de bor, og prøver å ringe kommunen og ta opp problemet. Alle kommuner vet dette, men de må ha noen til å dytte på seg, sier LFS-lederen.

Ønsker psykologhjelp

Ihle-Hansen og Wergeland forteller at mange av pasientene ytrer ønske om psykologhjelp for å komme seg gjennom den vanskelige situasjonen. Mange føler at dette hjelper dem et hakk videre etter at de har kommet hjem.

– Vi kunne ønske oss psykolog knyttet til akuttopphold, og at dette var en pasientgruppe som hadde større rett på den type hjelp og oppfølging etter sykehusopphold. I tillegg til at det fantes mennesker i kommunen med kompetanse som kunne rådgi opp mot NAV og institutter som kan drive mer spesifikk trening, sier de.

De ønsker også mer kompetanse på trening av kognisjon og muligheter for veiledere som kan gi råd til hvordan man kan utnytte de ressursene en har.

– For det må sies at vi fremdeles mangler kunnskap om hva som er den beste måten å trene kognitiv funksjon på etter hjerneslag. Mangelen på tilbud er jo fordi vi ikke har erkjent problemet, og ikke vet hvordan vi skal gjøre det best mulig, sier Ihle-Hansen til.

• LES OGSÅ: Ny metode hjelper alvorleg sjuke pasientar langt raskare tilbake til dagleglivet
• LES OGSÅ: Nå er Ragnar (67) klar for å ro tur-retur Shetland

– Erkjennelse

Hun forteller at mange av pasientene oppfatter seg selv som endret. Derfor handler det om å finne en balansegang mellom å leve med et endret «jeg», samtidig som man skal finne en ny måte å leve på.

– Det handler både om erkjennelse og å stake ut veien videre, sier legen.

– Det som er viktig å huske på er at dersom man får hjerneslag som ung, har hjernen en stor reserve som kan brukes og som gjør at man kan bli veldig mye bedre. Men det kan ta tid og man må trene riktig.

• LES OGSÅ: Var berre 15 år gamal då han fekk hjerneslag

Innrømmer dårlig oppfølging

Og statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i helsedepartementet innrømmer at oppfølgingen ikke har vært den beste når det gjelder slagpasienter. Både for unge og gamle.

– Det er en av grunnene til at vi har bedt Helsedirektoratet om utarbeide et pakkeforløp for hjerneslag - det er en oppskrift på hva som skal skje og når det skal skje, slik at både pasienten, omgivelsene og fastlegen vet dette, sier hun til NRK.

Ifølge Erlandsen jobber direktoratet nå med fagfolk og aktuelle pasient- og brukerorganisasjoner for å få på plass dette.

– Vi har ikke hatt noe systematisk tilnærming til dette før, og det er det vi nå gjør, sier hun.

– Jeg regner med at de har kommet godt i gang, og jeg er ganske sikker på at vi ser pakkeforløpene klare i 2016.