Politisk podkast

Arbeiderpartiet og Høyre har kastet seg på podkastbølgen.

Foto: ILLUSTRASJONSFOTO

Po(d)litikk rett i øret

Høyre og Arbeiderpartiet har blitt kritisert for å være for politisk like. Nå har begge kastet seg på podkast-bølgen. Der er de på forskjellige planeter.

– Folk er interessert i politikk, men de blir litt lei av å høre på politikk på de vanlige måtene.

Det sier Tina Bru i Høyre. Det er hun som fikk ideen til Høyres podkast «Stortingsrestauranten».

Og hun har et poeng.

Både Høyre og Arbeiderpartiet fremholder nettopp muligheten for å snakke politikk på en annen måte enn man får på de tradisjonelle arenaene, som noe av årsaken til at de satser på podkast.

Strategien og formen til de to mastodont-partiene i norsk politikk er imidlertid diametralt motsatt.

Mer om det siden.

Da K-en kom til podkast

Å si at podkast er nytt i Norge vil være en overdrivelse. Selve fenomenet begynte i år 2000. Og skal vi tro Wikipedia, kom den første norske podkasten 2. september 2005.

Da laget NRK P2s program Kurer Norges første podkast, og tema var nettopp: Podkast.

Samtidig bestemte NRK at den britiske C-en skulle ut og den norske K-en inn i navnet.

Fenomenet tok imidlertid av med podden «Serial» fra USA.

Nå skal alle ha, og det finnes noe for alle. Også for dem som nerder på politikk eller liker å høre om beslektede temaer.

Aftenposten har sin «Aftenpodden», VG har sin «Giæver og Joffen», Bergens Tidende har sin «36,9» og Adresseavisen har sin «Omadressert».

I tillegg kan man laste en endeløs rekke av NRKs radioprogrammer som podkaster.

Sablet ned av sjefredaktøren

Frithjof Jacobsen

Frithjof Jacobsen (VG) er halve «Giæver og Joffen».

Foto: VG

I VG var det kommentatorene Frithjof Jacobsen og Anders Giæver som tenkte ut konseptet bak «Giæver og Joffen». De fikk alt annet enn en lett start.

– Den første sendingen vi hadde laget ble sablet i stykker av sjefredaktøren på allmøtet. Han sa det var internt, ingenting å høre på, at nesten ingen hørte på det og det dessuten ikke var noe penger i det. Det fikk seg en ordentlig runde med juling, sier Jacobsen.

Men tilbakemeldingene var utelukkende gode.

Så begynte flere og flere å høre på. Ikke de store massene, men mange nok til at de fortsatte.

Nå lager de sendinger hver eneste fredag.

– Vår podkast er egentlig litt uforberedt, men jeg tror også det er litt av hemmeligheten, sier Jacobsen.

Målet er blant annet å være søkende i formen og gi lytterne et innblikk i hvilke diskusjoner og prosesser som foregår bak kulissene i ett av Norges mediehus før de skriver kommentarene eller lederne sine.

Den strategien har også «Aftenpodden» lagt seg på.

Nå, drøyt ti år etter første podkast i Norge, har altså både Arbeiderpartiet og Høyre lansert hver sin.

Der sverger de også til løs snipp og uformelle diskusjoner.

Svette ben, barn og politikk

Trine Eilertsen i Fredagspanelet, valgsending fra Bergen

Trine Eilertsen (Aftenposten) liker løs snipp og «bak kulissen»-opplevelser i podkaster.

Foto: NRK

– Formålet er å snakke om politikk og saker på en litt friere måte enn man gjør skriftlig. Her kan vi snakke om ting vi ikke har hatt tid til å gjøre, eller som ikke passer i det skriftlige formatet, sier politisk redaktør Trine Eilertsen i Aftenposten.

Hun betegner «Aftenpodden» som et nisjeprodukt for folk som er veldig opptatt av politikk.

Også her er noe av poenget å gi lytteren noe av det rå og upolerte.

– Vi skal gi inntrykk av at du er litt bak kulissene. At du får høre hva vi tenker og hvordan vi vurderer forskjellige saker. Og vi prøver å ha det som et rent overskuddsprosjekt. Blir det for mye forberedelse og jobb tror jeg ikke vi kommer til å holde på med det, sier Eilertsen.

Det illustreres blant annet med at de har hatt egne småbarn tuslende rundt i studio under opptak.

– Hvis det er en liten unge i studio som roper at «jeg er svett på bena» under sending, så bidrar jo egentlig det bare til å gi et mer autentisk preg.

Nå tilbake til mastodontene i norsk politikk og forskjellene i strategi mellom podkastene til Arbeiderpartiet og Høyre.

«Ingen skal få kake før alle har fått brød»

Ovenstående er et sitat av Einar Gerhardsen som man blant annet kan høre i begynnelsen av podkasten til Arbeiderpartiet.

Og det er et slags frempek til stilen i podkasten.

Fra venstre Trygve Lie (bakfra), Einar Gerhardsen og Kjell Holler.

Einar Gerhardsen (Ap) siteres i introduksjonen til Arbeiderpartiets podkast.

Foto: Hordnes, Arild / NTB scanpix

Kommunikasjonssjef Bjørn Tore Hansen og Arbeiderpartiet har valgt å bruke fremtredende partipolitikere som leder Jonas Gahr Støre, nestleder Trond Giske og finanspolitisk talsperson Marianne Martinsen i sine podkaster.

– Vi ønsker å gi folk muligheten for å høre litt lengre politiske resonnementer som kan gi litt rom for refleksjon og innsikt som man ikke nødvendigvis får i debattflatene som er mest i bruk i dag, sier Bjørn Tore.

Han sier at målet er å øke engasjementet rundt politiske spørsmål.

– Jeg tror mange er interessert i å høre politikere snakke i et roligere og litt mindre konfliktdrevet format.

Trine Eilertsen mener stilen gir en podkast kun for Ap-menigheten.

– Dette er veldig Arbeiderpartisk. Skikkelig og stødig uten snev av selvironi. Det er jo informativt og for så vidt interessant å høre på, men det kan bli litt traust. Jeg tror ikke noen andre enn arbeiderpartifolk som har noen glede av å høre på den, sier Eilertsen.

Frithjof Jacobsen mener Ap-podden er autoritær i formen.

– De begynte jo med Jonas Gahr Støre og Gro Harlem Brundtland, men det er slik de er. Jeg tror sjarmen er at personligheten din kommer tydelig frem i podkast. Da blir det kanskje ikke så galt at en partileder i et stort parti er litt offisiøs i formen.

Høyres podkast «Stortingsrestauranten» er til gjengjeld så langt fra den offisiøse og autoritære formen man kan komme.

Brød og sirkus

Tina Bru

Tina Bru (H) oppfordret folk til å bruke stemmeretten under sist valg. Nå lager hun podkast om livet på Stortinget.

Foto: Høyre

Der fikk stortingsrepresentant Tina Bru ideen om å sveive i gang sin egen podkast. Hun kontaktet kollega Henrik Asheim (H), laget en plan og kontaktet partiet sentralt.

– Vi var veldig usikre på om det kom til å bli godtatt. Jeg husker jeg inviterte pressesjefen i Høyre til en samtale for å snakke om det. Da han kom sa jeg at han bare måtte ha en åpen innstilling og la meg snakke ut før han sa nei. Så pitchet jeg ideen, sier Bru.

Og fikk ja.

Med et konsept som går ut på å speile diskusjonene i partiet og på Stortinget, gi et innblikk i sladderen i gangene og Stortingets små og store hemmeligheter med løs snipp og høy takhøyde.

– Forutsetningen for oss var at vi skulle få være ærlige. Hvis det skulle bli et partiprogram så måtte noen andre gjøre det. Vårt mål og vårt poeng har vært at vi er backbenchere på Stortinget. Da slipper vi å ta hensynet som Støre må ta. Han er partileder og kan ikke si hva han vil, for eksempel «ha-ha, vet du hva han hadde på seg i stortingssalen». Det kan vi gjøre, for vi er ikke så viktige, sier Asheim.

Trine Eilertsen sier Høyres podkast treffer et bredere publikum enn Arbeiderpartiet sin.

– De prøver å få til en «bak kulissene»-effekt som jeg synes er ganske sjarmerende. De kaller den «Stortingsrestauranten», og bare der signaliserer de at det er en litt annen arena enn stortingssalen eller partikontoret. Samtidig har ikke Henrik Asheim og Tina Bru et så stort ansvar for Høyres uttrykk utad som mer profilerte politikere har. Da er de ikke bundet på samme måte.

Ønskeliste: Nr 1: Pod med Sylvi Listhaug

Så langt NRK har oversikt over, har ingen av de resterende seks stortingspartiene egne podkaster.

Men Frithjof Jacobsen har et ønske.

Hva håper du når det gjelder de andre partiene og podkast?

– Jeg synes Sylvi Listhaug skulle fått seg en podkast. Den tror jeg hadde vært veldig bra. Ha-ha-ha, den skulle jeg gjerne hørt.

Jacobsen ler, tenker seg om, og legger til:

– Og hvorfor ikke.