Fra ruinhaug til en moderne by

Det er torsdag 27. juni 1946. En varm og skyfri dag, der en gnistrende sol sender varme stråler over et fylke under gjenoppbygging.

I Hammerfest i Finnmark er den tidligere livlige byen omgjort til en brakkeby, der tidligere evakuerte innbyggere har startet den møysommelige jobben med bokstavelig talt og reise hjemstedet fra asken.

Noen få oppmerksomme sjeler oppfattet kanskje motorduren fra propellflyet høyt der oppe, tusen meter over Hammerfest. Dette var et oppdrag som ble utført på vegne av prosjektet «Brente steders regulering», forteller fylkeskartsjef for Troms og Finnmark, Arne Olav Berg.

Unik dokumentasjon

– Når vi begynte å grave i dette bildematerialet, oppdaget vi at det dreide seg om et betydelig større omfang enn først antatt. 90 bildeserier og 900 flybilder ble tatt for egentlig å benyttes til kartkonstruksjon. Men vi ser jo nå at det dreier seg om unik dokumentasjon som viser hvordan situasjonen var like før gjenoppbyggingen tok til for fullt.

Kartverket er i startgropa for et bildeprosjekt som vil dekke samtlige kommuner i Finnmark, og som gir innbyggere en unik mulighet til å se forskjellen på bebyggelse og landskap fra 1946 og fram til i dag.

– Vi ønsker å få til målestokkriktige flybilder slik at de kan sammenlignes med dagens situasjon. Når det ferdige resultatet er klart for publisering, skal folk kunne zoome inn i bildene for å få en god overensstemmelse på de forskjellige objektene i bildet. Man kan altså «slå av og på» de gamle bildene for å se hvordan det så ut sammenlignet med i dag, sier Berg.

Alle kommuner involvert

Kartverket er i startfasen på et samarbeid med Finnmarkseiendommen, Statens vegvesen og Finnmark fylkeskommune som i løpet av vinteren 2016 skal realiseres i denne type bilder. Samtlige 19 kommuner i Finnmark vil være representert. Finansieringen er det de fire hovedsamarbeidspartnerne som står for, der kommunene går inn med et mindre beløp.

– Dette er jo helt klart en kulturskatt som bør tas vare på og gjøres tilgjengelig for så mange som mulig. Det handler om å kunne se, og dokumentere, endringene over tid. Vi er også ganske sikre på at dette vil fange interessen hos de fleste, sier Berg.

Det hører med til historien at det var Widerøes Flyveselskap som fikk jobben med å avfotografere et rasert Finnmark på denne måten. I og med at bildene ikke bare skulle brukes til kartproduksjon, men også reguleringsplaner knyttet til gjenoppbyggingen, ble bildene tatt fra 1000 meters høyde

– Dette betyr at bildene viser mange detaljer, som hus, gjerder og grunnmurer, sier Berg.

Kulturdokumentasjon

Finnmark fylkeskommune er inne som en av hovedaktør i prosjektet, og ser allerede stor nytteverdi i at slike bilder blir offentliggjort.

Bildene har også interesse for folk flest, sier arkeologrådgiver Evelyn Johnsen.

– Dette er interessant for folk som er interessert i kart, gamle bilder, kulturminner og hus, sier hun.

Det er spesielt med tanke på videre søken etter kulturminner fylkeskommunen ser en viktig verdi. Johnsen beskriver prosjektet som kjempespennende for fylkeskommunen som kulturvernmyndighet.

– Når vi ser på gamle flyfoto, og spesielt disse fra 1946, ser vi områder som ikke var utbygd. Vi kan ta et eksempel her fra Vadsø, der Varanger Kraft har sin eiendom i dag. Der ser man jo på flyfotoet at det kan ha vært kulturminner i form av steinaldertufter, sier Johnsen.

Hun sier det flyfotoene gjør det enklere å observere den naturlige erosjonen i landskapet.

– Der det ikke er blitt bygd ut, og der vi tydelig ser kulturminner på gamle flyfoto opp gjennom årene, kan vi i ettertid gå ut og observere hvordan vær og vind har påvirket landskapet. I tillegg er det mye mindre skog på bildene fra 1946, noe som gjør at vi enklere kan observere kulturminner på disse bildene enn tilfellet er med dagens bilder, sier hun.

Johnsen mener bildene fra 1946 representerer et unikt, historisk dokument, og viser til at bildene holder så høy kvalitet at det er mulig å se hvor mange hus som ble borte under tyskernes herjinger høsten 1944 og den påfølgende vinteren.

– Dette gjør at man velger å sette ekstra stor pris på verdien av de husene som ikke ble bombet og brent under krigen. Vi snakker ofte om å ta vare på etterkrigsbebyggelsen, men vi må ikke glemme å holde fokus på mye av bygningsmassen i Øst-Finnmark, som unngikk å bli ødelagt av krigshandlinger, sier Johnsen.

Fremtidens Hammerfest

Kontoret til Øyvind Sundquist er dekket med plansjer og kart. Han leder avdelingen som planlegger fremtidens Hammerfest.

– Det er alltid artig å se slike gamle bilder. Man ser virkelig den reisen Hammerfest har vært gjennom siden 1946 da det var månelandskap her, og nå med en moderne og velfungerende by, sier plansjefen, som har jobbet med byplanlegging i Hammerfest i sju år.

Hammerfest er en av byene i Norge som har vært gjennom størst endringer i bybildet. I 1890 startet en brann i bakeriet og raserte halve byen.

Etter angrepet på Norge under 2. verdenskrig okkuperte tyskerne Hammerfest og brukte det som en viktig base under krigen. Høsten 1944 og den påfølgende vinteren gjennomførte Hitlers styrker en systematisk nedbrenning av Hammerfest, der kun gravkapellet ble forlatt urørt.

Da Widerøes Flyveselskap fotograferte Hammerfest i juni 1946, var det allerede kommet en rekke brakkerigger som huset de første hjemvendte hammerfestingene.

– I hvilken grad kan disse gamle flyfotografiene ha en nytteverdi for dere som planlegger fremtidens Hammerfest?

– Det er jo alltid interessant å vite hva som er under de forskjellige arealene, spesielt bykjernen, hvor det trangt mellom fjell og hav. Da må vi vite hvor det kan være aktuelt å fylle masse ut i sjø, noe disse gamle bildene til en viss grad hjelper oss med, sier Sundquist.

Han medgir at han er fascinert av prosjektet som Kartverket skal i gang med.

– Det er svært spennende! Faktisk kunne jeg tenkt meg at man tok inn alt som er tatt av flyfotos opp gjennom årene. Da får man samlet flere epoker, sier Sundquist.