Onsdag skal Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité forsøke å komme til bunns i hva statsråd Torbjørn Røe Isaksen visste, ikke visste og eventuelt burde ha visst om den såkalte Westerdals-saken.
Bakrunnen for høringen er en rekke avsløringer i Dagens Næringsliv:
Omstridt transaksjon: I fjor høst dokumenterte avisen at det ble overført 105 millioner kroner fra de tre statsstøttede skolene Westerdal Høyskole, NISS og NITH til morkonsernet da de tre skolene ble fusjonert til den private høyskolen Westerdal Oslo ACT i 2014.
Høye skolepenger: Dagens Næringsliv har også avdekket at Westerdals krevde ulovlige høye skolepenger i årene 2002 til 2012. Tidligere studenter har nå søkt advokathjelp for å få pengene tilbake.
Manglende godkjenning: Kunnskapsdepartementet mener skolen har gitt uriktig informasjon til myndighetene og mottatt uberettiget statsstøtte i perioden mellom 2002 og 2012 for flere linjer som manglet godkjenning.
Avsløringene har allerede hatt store konsekvenser:
- Tilbakebetalte penger: I kjølvannet av DN-avsløringen i fjor, betalte Anthon B. Nilsen-konsernet (ABNU) tilbake pengene som ble overført etter fusjonen. De avviser imidlertid at overføringen ble gjort for å frita pengene fra de strenge utbyttereglene statsstøttede skoler er underlagt.
- Anmeldelse: I slutten av mars anmeldte de skolen til Økokrim for å ha oppgitt feil opplysninger i ti år. Samlet sett krever Kunnskapsdepartementet 56 millioner tilbakebetalt fra Westerdals.
Kunnskapsdepartementet har gått høyt på banen med anmeldelse og erstatningskrav når det kommer til påstander om uberettiget statsstøtte.
Men når det gjelder DN-avsløringen som fikk snøballen til å rulle, altså transaksjonen på 105 millioner kroner, dropper departementet å anmelde saken selv om de nå mener at overføringen var lovstridig.
– Når pengene er tilbakeført, er det etter vår vurdering heller ikke grunnlag for å anmelde, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til NTB mandag.
Isaksens versjon
Han kan vente seg en rekke spørsmål om nettopp denne transaksjonen når kontrollkomiteen starter sin utspørring av ham onsdag ettermiddag.
Burde Kunnskapsdepartementet allerede i 2013 slått fast at transaksjonen var ulovlig? Hvis ja, hvorfor gjorde de ingenting for å stoppe det?
Sentralt står to møter Kunnskapsdepartementet hadde med Anthon B. Nilsen utdanning AS (ABNU) om fusjonen 20. november og 11. desember 2013.
I et brev til kontrollkomiteen 16. desember i fjor skriver Isaksen at departementet da ikke fant «grunnlag for å slå fast at transaksjonene ABNU planla ville være i strid med regelverket».
I et tidligere brev til komiteen, datert 23. november, skriver Isaksen at det var Anthon B. Nilsen-konsernet som tok initiativ til møtene. Ifølge han har departementet aldri gitt ABNU noen avklaring på om de mener transaksjonen var i tråd med lovverket, eller ikke. «Departementet gjorde det klart at dersom ABNU ønsket en slik avklaring, måtte det tas opp skriftlig. Det ble ikke gjort,» skriver han til Stortinget.
– Uriktige påstander
På alle disse punktene møter kunnskapsministeren motstand fra ABNU.
I et brev til Kunnskapsdepartementet 22. januar hevder advokatfirmaet Thommessen, som representerer ABNU, at Isaksen kommer med en rekke uriktige påstander:
- «ABNU tok initiativ til møtene»: ABNU mener dette er feil. Ifølge dem ble økonomidirektøren i ABNU på tampen av det første møtet bedt om å gi mer informasjon om fusjonen. De viser til en e-post fra Kunnskapsdepartementet samme dag, der det står: «Vi vil nok være mest opptatt av hvordan det tydeliggjøres at transaksjonene er i tråd med prinsippene om at statstilskudd og egenbetaling fra studentene skal komme studentene til gode, og at institusjoner som får statstilskudd ikke kan utbetale utbytte eller på annen måte overføre overskudd til eier».
- Skriftlig redegjørelse: «Ingen av ABNUs representanter under møtene i november og desember 2013, kan huske eller har nedtegninger som viser at de ble bedt om å sende inn noe skriftlig dersom de ville ha noe vurdert av KD,» står det i brevet fra advokatfirmaet.
- Detaljnivå i 2013: ABNU stiller seg også uforstående til at departementet i 2013 ikke hadde grunnlag for å si at transaksjonen var ulovlig, men at konklusjonen bygger på informasjon de har fått senere. «I dette ligger implisitte påstander om at ABNU ikke ga KD fullstendig informasjon i perioden 2012-2014. ABNU mener at KDs og ministerens redegjørelser på dette punkt er uriktige. KD fikk både muntlig og skriftlig presentert alle detaljer i transaksjonen, derunder at den ville utløse en gevinst for eier», skriver konsernets advokater.
Utbytteforbud
I disse spørsmålene har altså kunnskapsministeren og Anthon B. Nilsen Utdanning AS hver sin versjon av sannheten.
Dersom Isaksen ikke klarer å overbevise kontrollkomiteen om at hans versjon stemmer, kan konklusjonen bli at han ikke har fulgt opp Stortingets vedtak. Universitets- og høyskoleloven slår nemlig fast at «private universiteter og høyskoler skal la statlige driftstilskudd og egenbetaling fra studentene komme studentene til gode. Institusjoner som mottar statstilskudd, kan ikke gi økonomisk utbytte eller på annen måte overføre overskudd til eier eller dens nærstående».
Etter det NRK forstår blir også kunnskapsministerens oppfølging av Riksrevisjonens kritikk blir satt under lupen i kontrollhøringen onsdag.
De mest kritiske spørsmålene vil komme fra den rødgrønne opposisjonen. De borgerlige partiene i kontrollkomiteen stemte mot høringen.
