– Det er store etiske dilemmaer knyttet til en slik beslutning. Tillitsforholdet til fastlegen kan være av verdi, sier Helga Haugland Byfuglien, fast preses i Bispemøtet i Den norske kirke.
Regjeringens omstridte lovforslag om å gi fastleger mulighet til å reservere seg mot aborthenvisning har vært tema på Kirkerådets samling i Tønsberg.
Denne uken vedtok de et høringssvar der de ønsker forslaget velkommen.
Men Kirken mener det er unødvendig at høringsnotatet anbefaler reservasjonsleger å overlate veiledningen av abortsøkende kvinner til en lege som også er villig til å henvise.
«Det er en forutsetning at alle leger, uavhengig av eget livssyn og syn på abort, respekterer pasientens integritet og behandler alle med respekt. Også leger som reserverer seg kan være verdifulle samtalepartnere for sine pasienter», skriver Kirkerådet i sitt høringssvar til regjeringen.
- Dokument:
Kirken understreker at det er opp til kvinnen hvilken fastlege hun vil rådføre seg med, og at reservasjonsleger må godta at deres valg kan føre til at pasienten ikke ønsker å oppsøke dem for råd og veiledning.
Har krav på råd før abort
Abortloven slår fast at en gravid kvinne som oppsøker fastlegen og begjærer svangerskapsavbrudd, kan be om informasjon om hva slags hjelp samfunnet kan tilby henne.
«Kvinnen har krav på råd for selv å kunne treffe det endelige valg», står det i lovverket.
Siden selvbestemt abort ble tillatt i 1978 har enkelte fastleger, i strid med dagens regelverk, nektet å henvise til abort. Lovforslaget fra regjeringen åpner nå for en lovfestet reservasjonsmulighet, men stiller samtidig strenge krav (se faktaboks).
Pasienten har blant annet krav på å få vite om hennes lege reserverer seg. Hun har også rett til å bytte fastlege dersom hun ønsker det. Et sentralt argument for helseminister Bent Høie (H) er at denne ordningen fjerner risikoen for at en abortsøkende kvinne blir møtt av moralsk fordømmelse på legekontoret.
Stiller spørsmål ved behov for reservasjon
Men at en lege ikke vil henvise abort bør ikke nødvendigvis avskrive henne fra å ta den første, rådgivende samtalen med en pasient som tviler på om hun vil beholde barnet, mener Byfuglien.
– Legene kan bidra til å se på ulike sider av den avgjørelsen en kvinne er i ferd med å ta, eller lurer på om hun vil ta, sier hun og understreker at hun tror det store flertallet av abortsøkende kvinner uansett vil velge en lege som ikke har reservert seg.
Samtidig som Kirken mener det blir feil å ha en ordning som automatisk avskriver reservasjonsleger fra å møte abortsøkende kvinner, frykter Kirkerådet at disse legene ekskluderer seg selv fra å være en samtalepartner for kvinnene som er i tvil.
«Fastleger må imidlertid avveie omkostninger og konsekvenser ved å reservere seg fra henvisningen slik det er beskrevet i høringsnotatet. Man kan stille spørsmål ved om dette dermed kan bli «de rene henders etikk», der sinnelagsetiske hensyn fortrenger andre etiske perspektiver».
I høringsuttalelsen stiller Kirken spørsmål ved om henvisning nødvendigvis innebærer at legen har et medansvar for at aborten blir utført. Kirkerådet viser til at det er selvbestemt abort i Norge, og at skjemaet fastlegen underskriver kun bekrefter at kvinnen har fått den informasjonen hun har krav på etter loven.
«Kirkerådet mener at fokuset på legens underskrift under selve begjæringen om abort, lett kan føre til at andre sider ved fastlegens rolle og kontakt med den abortsøkende kvinnen blir uteglemt», skriver Kirkerådet.
Byfuglien er også klar på at Kirken ikke ønsker at reservasjonsleger skal presse sitt syn på kvinnen og overtale henne til å beholde barnet mot sitt ønske.
– Det er kvinnen som skal ta denne avgjørelsen. Enhver lege har plikt til å respektere pasientene, de har plikt til å lytte til pasientene og ivareta pasientene, sier Byfuglien.
– Upassende av Kirken
Human-Etisk forbund er likevel overrasket over høringssvaret fra Den norske kirke.
Generalsekretær Kristin Mile sier til NRK at leger som ønsker å reservere seg fra å henvise, også må innfinne seg med å bli ekskludert fra å gi råd til kvinner som oppsøker legekontoret fordi de ønsker abort.
– Her synes jeg Kirken foreslår noe som er helt upassende i denne debatten, sier Mile.
– Jeg er redd for at kvinnen som møter legen som vil gi råd, men ikke vil henvise, vil gå ulykkelig ut igjen.
Human-Etisk forbund har også levert sitt høringssvar, der de argumenterer mot regjeringens lovforslag.
«Fastlegen har ikke myndighet i forhold til valget av abort og står for langt fra selve inngrepet til å kunne påberope seg en alvorlig samvittighetskonflikt «knyttet til liv og død». Å henvise til et helsetilbud kvinnen selv har valgt og har rett til etter norsk lov, kan ikke utløse reservasjonsrett», skriver de i sin høringsuttalelse.
Høringsrunden avsluttes 30. april.
