Vil ha obligatorisk overvåkning i grisefjøs og slakterier

Hopp til innhold

Lederen i dyrevernsorganisasjonen NOAH mener journalister må slippe å gjøre skjulte opptak for at forbrukere skal få innsyn i industrielt husdyrhold. Hun tar til orde for obligatorisk kameraovervåkning i slakterier og slaktebiler.

– Det er uhørt at folk flest aldri ser hvordan dyrene behandles i industrien, men kun fores med manipulerende reklame. Kameraovervåkning i slakterier, som også må være offentlig tilgjengelig, vil bidra til at folk ser hva som gjøres for at dyr skal bli til kjøtt, sier veterinær og NOAH-leder, Siri Martinsen.

I kjølvannet av Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter», som viser omfattende voldsbruk mot griser, har NOAH startet en underskriftskampanje for slik overvåkning.

Kameraovervåkning i slakterier har blitt innført i land som Israel, Frankrike og England, og er i ferd med å bli innført i Skottland, mens på New Zealand er debatten om overvåkning i gang.

– Hvis folk får se hvordan industriell kjøttproduksjon foregår, har de bedre grunnlag for å velge om de vil fortsette å spise kjøtt.

Martinsen mener det prinsipielt også burde vært overvåkning på grisegårdene.

– Men dette er vanskeligere juridisk, for da er man hjemme hos folk på gårdene deres.

– Må tåle overvåkning for å få tillit

Forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Ivar Pettersen, mener det ikke er mulig å basere norsk kjøttproduksjon på hemmelighold. Han mener bøndene må godta å bli kontrollert mye mer enn i dag, dersom de vil ha forbrukerens tillit.

– Jeg tror bønder må tørre å vise mer. Det er en risiko, selvfølgelig, at folk syns det at griser tas over i en slakterbil virker veldig lite dyrevennlig, men det må vi tåle.

Pettersen foreslår blant annet sensorer som måler, støy, luft og lys i grisefjøsene. Han vil også ha opplysninger om hvor mye tid bonden bruker på dyrene og informasjon om veterinærbesøk, og han er heller ikke avvisende til videoovervåkning i grisefjøsene.

– Vi som aldri møter husdyr gjennom annet enn Grandiosa og Taco, vi må kunne forholde oss til husdyrhold, sier han.

Pettersen forteller at han akkurat nå sitter i et samarbeidsprosjekt mellom private og offentlige aktører som har planer om å lansere en idé om overvåkning av kjøttbransjen.

Ikke lov med dagens regelverk

I dag finnes ingen hjemmel for å innføre en generell plikt for alle grisebønder til å montere overvåkningskameraer i fjøsene.

– Hvis loven skal endres må man vurdere om den er i tråd med EUs personvernregler (GDPR), som setter visse grenser for overvåking, forklarer Janne Stang Dahl i Datatilsynet.

Grisebøndene og slakteriene må selv bestemme om de vil ha overvåkning, og gjøre det på en måte som er i tråd med lovverket, forklarer tilsynet.

Ikke offentlige opptak

Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF), som organiserer norske slakterier, presiserer at når kameraovervåking nå er blitt obligatorisk i land som England, er ikke opptakene offentlig tilgjengelige.

De er kun til bruk for slakteriet selv, og for tilsynsmyndigheter.

Videoovervåkning testes for tiden ut på noen private slakterier i Norge, for å sikre dyrevelverden.

– Men det er svært viktig med nøye regulering av hvem som får tilgang til opptakene og hvordan de skal brukes, og at personvernet ivaretas, sier Bjørn-Ole Juul-Hansen i KLF.

Norges Bondelag sier de er åpne for en ytterligere systematisering av data som kan gi bedre oversikt, men vil ikke svare kategorisk ja eller nei på om kameraovervåkning i grisefjøsene er en god idé.

– Vi ser jo intensjonen med forslaget, men det er mange aspekter og hensyn som skal tas når det gjelder overvåkning: Hvem skal ha tilgang til opptakene, hvem skal følge dem opp, og hvordan? Hvem skal bestemme når overvåkningen skal være på eller av, skal den være på hele tiden? spør Lise Boeck Jakobsen i Bondelaget.