Partiet har nå fremmet et privat lovforslag som i disse dager blir behandlet i helse- og sosialkomiteen på Stortinget. Forslaget omfatter en rekke tiltak som partiet mener er viktig for å styrke den lindrende behandlingen av alvorlig syke og døende.
– Fastlegens rolle er sentral, fastlegen er navet, det er han som kjenner pasienten og familien rundt ham godt, sier Olaug Bollestad i KrF.
- Les også:
Svært få dør hjemme
I Norge dør svært få i sine hjem sammenlignet med i andre land. De siste tallene fra Helsedirektoratet viser at 15 prosent av alle dødsfallene her i landet skjer i hjemmet.
Til gjengjeld dør 48 prosent av oss på sykehjem.
– Det finnes takstordninger for hjemmebesøk i dag, men i praksis er legene lenket til kontoret der køen av pasienter er lang. Vi vet at veldig mange helst vil dø hjemme eller i alle fall så nær hjemmet som mulig. Derfor er det viktig at vi legger forholdene til rette for at langt flere leger følger opp pasientene også i livets sluttfase, sier Bollestad, som også er villig til å vurdere tallet på fastleger.
- Les også:
Må ha flere fastleger
Allmennlegeforeningen støtter Kristelig Folkeparti i arbeidet med å få fastlegene hjem til pasientene.
– En godt forslag, sier foreningens leder, Kari Sollien. Hun mener at vi allerede har gode nok takst- og refusjonsordninger. Derimot tar hun tak i Bollestads poeng om flere fastleger.
– Det er det vi trenger, sier hun. Og så må vi bli flinkere til å snakke sammen. I dag er det for eksempel ikke uvanlig at en fastlege ikke får vite at pasienten hans er lagt inn på sykehus.
Frykter dødsreiser
Bollestad frykter at flere vil velge aktiv dødshjelp hvis vi ikke blir flinke til å ta oss godt nok av de døende. Hun er selv sykepleier og har jobbet på en intensivavdeling i mange år. Bollestad har sett hvordan mange eldre og døende blir behandlet.
– De er kasteballer i systemet, de blir bare sett på som utgifter, sier KrF-politikeren.
– Vi mennesker er redde for smerten når vi skal dø. Og vi vil ikke være til bry for noen. Lindrende behandling, eller palliativ omsorg, dreier seg om å ta vare på hele mennesket i livets sluttfase. Her må altså fastlegen være sentral, tenker jeg. Og så må det være et faglig godt team rundt pasienten, legger hun til.
Bollestad er redd for at ropet om å godta aktiv dødshjelp bare vil bli høyere og høyere hvis vi ikke klarer å ta godt nok vare på de døende.
– Det er ingen som går i fakkeltog for denne pasientgruppen, beklager hun.