PST vil ha kontroversielt «taushets-frikort»

– Vi kunne ønske oss en regel lik den danskene har. Der er det slik at dansk sikkerhets- og etterretningstjeneste har anledning til å hente inn informasjon fra andre offentlige organer hvis det er nødvendig for PET (danske PST journ.anm.) for deres oppgaveløsning, sier PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland.

Hennes forslag til nye virkemidler for PST har vakt oppsikt. Blant forslagene Bjørnland presenterte på Nordisk juristmøte i dag var et ønske om å myke opp taushetsplikten og ha mulighet for å kreve opplysninger fra helsevesenet, skole og barnevern.

Bakgrunnen for ønsket, er ifølge Bjørnland at praksisen i dag er forskjellig fra etat til etat.

– Det er ulike regler for de ulike offentlige etatene om hva slags informasjon man kan dele med PST, og vi opplever at det blir lite effektivt slik det er nå, sier hun.

Ny bestemmelse i Danmark

Inspirasjonen til regelendringen er hentet fra Danmark. Lov om Politiets Efterretningstjeneste trådte i kraft 1. januar i år, og ga politiet videre fullmakter til selv å hente inn taushetsbelagte opplysninger.

§4 i loven slår fast at «andre forvaltningsmyndigheter skal etter anmodning fra Politiets Efterretningstjeneste utgi opplysninger til tjenesten, hvis tjenesten vurderer, at opplysningene må antas å ha betydning for ivaretagelsen av tjenestens oppgaver vedrørende forebyggelse og etterforskning av overtredelser av straffelovens kapitel 12 og 13. »

Det innebærer blant annet at danske PET kan be om å få utlevert journaler fra leger, dersom de mener det kan ha betydning for deres etterforskning.

Kontroversielt

Bestemmelsen har vakt oppsikt i Danmark, og blant dem som har reagert er Amnesty International. De mener PET har fått altfor vide fullmakter til å hente inn opplysninger om folks privatliv.

– Bestemmelsen betyr at det ikke lenger er den beskyttelse av en borgers helt private opplysninger, som man helt innlysende har krav på at offentligheten ikke skal kjenne til. I gamle dager måtte politiet begrunne hvorfor de trengte opplysningene, med at det var mistanke om alvorlig kriminalitet. Nå kan PET nøye seg med å si til en lege at vi tror dere har opplysninger om forbrytelser mot statens sikkerhet. Det er et frikort, sier Casper Juul, juridisk konsulent i Amnesty International Danmark, til NRK.

• Les også: SV: – Går kaldt nedover ryggen
• Les også: PST vil samle stordata

Han mener bestemmelsen er problematisk av flere årsaker. Det ene er de store mulighetene politiet har til å samle inn opplysninger, men også at kontrollen med hva som samles inn og hvordan det benyttes er vanskelig.

– Det er ingen åpenhet. En borger som mener han er overvåket kan klage til PET-tilsynet, men får ikke vite om han er blitt overvåket. Vedkommende kan få beskjed om at han ikke er overvåket, men ikke om han er blitt det tidligere, sier Juul.

– Kan ikke akseptere

Han mener bestemmelsen er et skritt i retning av et overvåkningssamfunn med manglende kontroll og at borgernes rettssikkerhet er truet.

– Jeg kan forstå at praktikerne vil ha det så lett som mulig, men rettssikkerheten skal ikke gjøre det lett, den skal hindre misbruk. PET oppfører seg som om domstolskontroll er til hinder for effektiv kriminalitetsbekjempelse. Det kan man ikke akseptere, for det er ikke sånn, sier Juul.

NRK har vært i kontakt med danske PET. De hadde ikke anledning til å svare på våre spørsmål i kveld, men henviser til lovteksten i §4 når det gjelder hvilke muligheter PET har til å hente ut opplysninger fra andre etater.

Møter motstand

Norske PST har opplevd at reglene for hvilke opplysninger som kan utleveres praktiseres forskjellig. Det er også noe av grunnen til at de ønsker en oppmykning, forteller Bjørnland. Hun mener det ikke er snakk om noen blankofullmakt til å hente inn taushetsbelagte opplysninger.

– Det må jo være en saklig begrensning og det må være nødvendig for vår oppgaveløsning. Det er slik det er i Danmark, det må være nødvendig for at PET skal kunne utføre sine oppgaver. Vi ønsker oss en tilsvarende regel, sier hun.

• Les også: PST-sjefen: – Skulle ønske politikerne satte seg inn i hva de ber om

Men forslaget møter motstand hos flere, blant annet Mental Helse. Landsleder Dagfinn Bjørgen liker dårlig det han hører om praksisen i Danmark.

– Ditt privatliv og retten du har som borger til vern om det inkluderer beskyttelse av det du forteller til for eksempel din terapeut. Om det skal kunne masseutleveres er det skremmende, og jeg mener vi ikke kan være oss bekjent med et slikt forhold til rettssikkerhet i Norge, sier han.