Aktor vil ha 17 års fengsel for overgrepstiltalt ektepar

Mandag er siste dag av den pågående rettssaken i Øvre Romerike tingrett på Eidsvoll. Ekteparet fra Øvre Romerike er tiltalt for seksuelt misbruk, vold og voldtekt mot sine tre barn gjennom flere år.

Aktoratet mener de seksuelle overgrepene mot de yngste sønnene startet da de var ett og to år gamle.

– Dette er den verste overgrepssaken som har blitt behandlet ved en norsk domstol, sa statsadvokat Peter Andre Johansen i sin avslutningsprosedyre.

Ber om 17 år

Johansen mener ekteparet er skyldige etter tiltalen, og ba retten om at de begge dømmes til fengsel i 17 år. I tilleg ønsker påtalemyndigheten å forby foreldrene å ha kontakt med barna i en periode på fem år.

Johansen mener blant annet at det tiltalte foreldreparet har vist en særlig kynisme, blant annet ved å «kjøpe sex» fra sine egne barn. Andre ganger skal misbruket, ifølge påtalemyndigheten, ha blitt framtvunget ved bruk av til dels grov vold.

– Det kyniske er et element her. Barna fikk godteri på butikken, men da de kom hjem fikk de beskjed om at de måtte ha sex først, sier Johansen.

Han la også vekt på at barna i avhør har forklart seg om en kjeller der flere av overgrepene skal ha skjedd. Fra denne kjelleren har barna også tegnet en benk, som skal ha blitt tilrettelagt for overgrep.

I sin prosedyre kalte Johansen denne benken «et slags sexapparatur». Aktor la også vekt på at det etter hans skjønn vil være vanskelig å behandle traumene de påtalte handlingene skal ha gitt barna, og særlig de yngste.

– Barna er, folkelig sagt, ødelagte. Om de ikke er tatt livet av, så er de i hvert fall frarøvet livet, sa Johansen.

Før helgen la bistandsadvokat Gunhild Lærum ned et krav om erstatning på totalt tre millioner kroner. Kravet skal fordeles likt mellom barna slik at de får én million kroner hver.

Strengere enn Alvdal

Aktoratet mener omfanget av overgrep har vært svært omfattende, men mener det er vanskelig å gi et eksakt tall på hvor mange ganger det er snakk om.

– Vi snakker om et betydelig antall, uten at det er mulig å tallfeste det, sier Johansen.

Ifølge Johansen er det lite relevant rettspraksis på området. I sin prosedyre viste han kun til Høyesteretts dom i Alvdal-saken, der de to hovedtiltalte ble dømt til 15 år i fengsel.

– Antallet år det skal ha skjedd overgrep er høyere i denne saken. Voldselementet er også sterkere, og barna er yngre. Dermed må det gis et påslag i forhold til Alvdal-saken.

– Ikke vanskelig

Johansen mener det totale omfanget bevis i saken er «omfattende».

– Slike saker anmeldes etter lang tid, og de umiddelbare sporene er borte. Dermed ender man opp med ord mot ord. I denne saken er imidlertid ikke skyldspørsmålet særlig vanskelig, etter påtalemyndighetens vurdering, sier Johansen.

Han pekte deretter på fire faktorer som påtalemyndigheten mener er bevis for overgrep.

– Her har vi barnas uttalelser i avhør, barnas uttalelser gjennom fosterforeldrene, og barnas tegninger av det som har skjedd, sier Johansen.

– I tillegg er det en ting til som forteller svært godt hva som har skjedd; barnas traumer og seksualiserte atferd. Dette kommer ikke av seg selv.

– Ting små barn ikke bør kunne

Statsadvokaten brukte også deler av prosedyren til å ramse deler overgrepsbeskrivelsene de yngste guttene har gitt i avhør. Guttene er nå seks og sju år gamle, og statsadvokaten mener beskrivelsene er «grove og detaljerte».

– Forklaringene avdekker kunnskap som i stor grad må være selvopplevd. Dette er små barn, som har lært ting små barn ikke bør kunne, sier Johansen.

Johansen mener også at noe av dokumentasjonen som har til underveis rettssaken er viktige bevis. Dette gjelder blant annet tegninger barna har laget av de angivelige overgrepene.

De yngste guttene har også tegnet en benk i kjeller, der de forklarer at de ble bundet fast før overgrepene fant sted.

– Disse tegningene er nok til domfellelse, slik påtalemyndigheten ser det. Disse tegningene må bortforklares, før man i det hele tatt kan begynne å angripe avhørene, sier Johansen, og viser til forsvarets prosedyre, som kommer etter en pause i rettsdagen.

Anmeldt i 2011

Ifølge påtalemyndigheten begynte den tiltalte moren å misbruke sin eldste sønn før hun traff mannen som senere ble far til hennes to yngste sønner.

Sammen skal de, ifølge tiltalen, har utøvd grove seksuelle overgrep mot de tre guttene over flere år, helt til saken ble anmeldt til politiet i 2011.

De to yngste barna hadde da begynt å fortelle om de angivelige overgrepene til sine nye fosterforeldre, noen uker etter at de hadde blitt plassert i fosterhjem. Saken ble anmeldt til politiet, og en omfattende etterforskning ble satt i gang.

Fostermoren som de to yngste barna ble plassert hos, har i retten sagt at hun tror på at overgrepene faktisk har skjedd.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Over 20 timer med avhør

Det er ingen tekniske bevis i saken. Barna har blitt undersøkt av lege, uten entydige funn. Det finnes heller ingen vitner utenfra til de tiltalte handlingene.

Dermed er aktors viktigste bevis i saken de over 20 timene med videoavhør av de tre guttene. Disse ble spilt av i retten den første rettsuka, og de tre guttene forteller blant annet om et vått og kaldt kjellerrom der flere av overgrepene skal ha funnet sted.

Den eldste sønnen har i avhør innrømmet at han skal ha forgrepet seg mot sine yngste brødre. De to yngste brødrene skal ifølge fosterforeldrene ha vist en svært seksualisert atferd, og ble etter en tid plassert i separate fosterhjem.

Nekter straffskyld

De tiltalte foreldrene nekter straffskyld. Forsvaret mener de yngste sønnene kan ha blitt påvirket til å forklare seg uriktig av fosterforeldrene, og at de i avhør har blitt stilt ledende spørsmål.

Unni Fries, som forsvarer den tiltalte kvinnen, har flere ganger under rettssaken vist til forskning som omhandler barns påvirkelighet i avhør.

Under dagens opplesning av dokumentasjon leste forsvarer Unni Fries også opp forskning av professor Svein Magnusson, som har sett nærmere på dommeravhør barn.

– Falske minner kan være like detaljerte og utførlige som de ekte. Det finnes ingen måter for en fagperson å finne ut om minnene er ekte eller falske, men vi kan si noe om hvorfor falske minner oppstår, leste Fries opp i retten mandag.

– Et skittent spill

Da den tiltalte kvinnen fikk anledning til å forklare seg om saken, sa hun at hun og ektemannen hadde blitt utsatt for «et skittent spill» fra politi, fosterforeldre og barnevern.

Den eldste sønnen, som av påtalemyndigheten har blitt omtalt som hovedvitnet i saken, nektet i de innledende avhørene for at foreldrene skal ha forgrepet seg på ham og de to yngre brødrene.

Etter hvert har han imidlertid fortalt mer og mer om de angivelige overgrepene, før han underveis i etterforskningen trakk tilbake deler av sin forklaring.

Senere har den eldste sønnen gått tilbake også på dette, og framholdt da at omfanget at overgrepene var like stort som han tidligere hadde gitt uttrykk for.

Aktor mener den eldste sønnen har blitt påvirket av moren underveis i etterforskningen. Ifølge aktor Peter Andre Johansen er sønnen i en «følelsesmessig cocktail» når det gjelder sin mor, som han «både elsker og hater».