Staten foreslår å kutte i budsjettoverføringene til landbruket med 110 millioner kroner.
Minusen i overføringen fra staten skal oppveies av en økning i målprisene på 190 millioner kroner, som er den laveste økningen på mange år. Høyere målpriser beregnes å øke husholdningenes utgifter til mat med 0,1 prosent, eller 80 kroner i året.
– Moderasjon preger årets inntektsoppgjør, og statens tilbud må ses på bakgrunn av at inntektsveksten i jordbruket har vært klart sterkere enn for andre grupper, både i 2014 og i 2015, sier statens forhandlingsleder, departementsråd Leif Forsell.
Tilbudet fra staten er dermed svært langt fra bondeorganisasjonenes krav om en ramme på 950 millioner kroner.
Forsell sier at avstanden mellom krav og tilbud i kroner, ikke har vært mindre på ti år.
- LES OGSÅ:
Sterkere inntektsvekst enn ventet
Bakteppet er at bøndene i snitt øker sine inntekter med 8,7 prosent i 2015, langt mer enn de 4,9 prosentene som var forventet, ifølge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning.
Hovedårsaken til den sterkere inntektsutviklingen er lavere renter.
Den forventede lønnsveksten i samfunnet for øvrig ventes å bli 2,7 prosent inneværende år.
Forsell mener statens forhandlingstilbud er godt, og tilsvarer en gjennomsnittlig inntektsvekst på 5 prosent for 2014-1016 sett under ett.
- LES OGSÅ:
– Tar ikke norsk matproduksjon på alvor
Bondelaget mener tilbudet overhodet ikke svarer på landbrukets krav om økte inntektsmuligheter for å øke norsk matproduksjon, og sier i en pressemelding at det er svært urovekkende at regjeringa ikke tar Stortingets krav om mer mat på norsk jord på alvor.
– Dette skaper stor frustrasjon hos bonden, og sender et klart negativt signal til næringa, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
Han mener forslaget vil bety en dramatisk omlegging av norsk melkeproduksjon, og sier at de nå vil gå gjennom tilbudet for å se om det gir grunnlag for forhandlinger.
- LES OGSÅ:
–Svært krevende forhandlinger
Avstanden mellom krav og tilbud er stor, både når det gjelder prisøkninger og budsjettmidler. Mens jordbruket i sitt krav hadde lagt inn en økning i budsjettmidlene på 490 millioner kroner, vil statens tilbud medføre at overføringene til jordbruket reduseres med 110 millioner kroner.
– Dette er et skuffende tilbud som ikke svarer på de utfordringene jordbruket står overfor. Inntektsavstanden til andre grupper, målt i kroner, må bli mindre dersom ungdom skal ønske å gå inn i næringa, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Hun karakteriserer tilbudet fra staten som verre enn forventet.
- LES OGSÅ:
(saken oppdateres)
