Rånelukt stammer ifølge forskning.no fra stoffene skatol og androstenon. Undersøkelser har vist at i underkant av 40 prosent av norske forbrukere klarer å registrere lukta.
Likevel må 800.000 grisunger årlig gjennom et smertefullt inngrep hvor testiklene blir skåret bort.
– Unødig smerte
Dyrevernalliansen reagerer på praksisen med massekastrering av matgris.
– Det å amputere kroppsdeler på friske dyr er forbudt etter norsk lov. Men det finnes ett unntak, kastrering av nyfødte grisunger, sier informasjonsleder Live Kleveland til NRK.
Inngrepet foregår ved at grisen får lokalbedøvelse sprøytet inn i testiklene før de skjæres bort. Men både Dyrevernalliansen og Veterinærforeningen mener likevel grisene utsettes for unødvendig smerte.
– Grisunger skriker når de blir håndtert. Når det gjør vondt, skriker de enda mer. Det er ikke tvil om at et kirurgisk inngrep innebærer smerte. Både hvis bedøvelsen ikke virker og etter at den mister virkningen, sier fagsjef i Veterinærforeningen Ellef Blakstad til NRK.
Kun én prosent vaksineres
Men det finnes alternativer. Grisungene kan vaksineres for å fjerne lukta, og kan dermed beholde sine edlere deler.
Fra 1. mars 2012 åpnet norske slakterier for å ta imot griser som er vaksinert. En del norske bønder har byttet ut skalpellen med sprøyte, men regjeringen er avventende til å totalforby kirurgisk kastrering av gris.
– Målsettingen om å få slutt på kirurgisk kastrering av smågris ligger fast. Men vi mener det er litt for tidlig å si om det er forbud eller andre ting som må til for å få slutt på det, sier statssekretær i Landbruksdepartementet Hanne Maren Blåfjelldal (Frp).
Blåfjelldal mener veterinærer som er til stede ved kastreringen kan råde bøndene til å velge et alternativ. Tall fra bransjen viser derimot at kun én prosent av smågrisene i dag vaksineres.
– Det er helt uforståelig hvorfor regjeringen forsvarer denne unntaksbestemmelsen i lovverket som gjør det mulig å fortsette denne dyremishandlingen, sier Kleveland i Dyrevernalliansen.