Vil at domstolene skal avgjøre innsyn i lagrede data

Regjeringen la frem lovforslaget i dag. SV og Sp tok ut dissens, og opposisjonspartiene Frp, Venstre og KrF er også motstandere. Arbeiderpartiet er derfor avhengig av at Høyre sier ja for at lovforslaget skal kunne bli vedtatt.

Ett av hovedpunktene i lovforslaget er at domstolene skal avgjøre om politiet får innsyn i datatrafikk.

Slik situasjonen er i dag, må politi, påtalemyndighet og Finanstilsynet få taushetsplikten opphevet av Post- og teletilsynet (PT) når de ønsker innsyn i datatrafikk. PT behandler årlig mer enn 2.000 begjæringer om innsyn, og de fleste blir innvilget.

• LES OGSÅ: Regjeringens lovforslag om DLD

Hvis regjeringens lovforslag blir vedtatt i Stortinget, mener justisministeren derfor at reglene for utlevering av data blir «betydelig innskjerpet».

Krav om rettslig kjennelse

Regjeringen foreslår at utlevering skal skje etter en rettslig kjennelse, og det må foreligge skjellig grunn til mistanke om en straffbar handling som kan straffes med fengsel i minst fire år. Utlevering av data om basestasjonssøk, krever en strafferamme på minst fem års fengsel.

• LES OGSÅ: Advarer Ap mot å presse gjennom datalagringsdirektivet

Siden Arbeiderpartiet er avhengig av Høyres støtte for å få flertall for lovforslaget i Stortinget, kan Høyre stille krav til endringer.

Høyre har fredag allerede stilt ett ultimatum: Data kan ikke lagres i tolv måneder, lagringstiden må kuttes til seks måneder.

• LES OGSÅ: Alt om datalagringsdirektivet

(Saken fortsetter under bildet)

Stor motstand

En innlemmelse av DLD har vært, og er fortsatt, omstridt i Norge. I tillegg til at nesten alle de poltiske partiene har vært imot, er motstanden utenfor de politiske partiene også betydelig:

Da direktivet var ute på høring mellom januar og april i år, var over 50 av uttalelsene negative. Bare 16 sa tydelig ja, mange av dem fra politihold.

• LES OGSÅ: Alle høringsuttalelsene om datalagringsdirektivet (ekstern lenke)

Den norske avdelingen av Den internasjonale juristkommisjonen (ICJ-Norge) anbefaler at DLD ikke innføres.

Motstanden i Norge har blitt bygget opp av blant andre «Stopp Datalagringdirektivet», en tverrpolitisk uavhengig kampanjeorganisasjon.

• LES OGSÅ: Stopp datalagringsdirektivet (ekstern lenke)

Vil ha lagring i tolv måneder

Politidirektør Ingelin Killengreen og justisminister Knut Storberget (Ap) er åpne om at det bare er i noen saker at politiet trenger å hente inn data eldre enn seks måneder, som altså er Høyres ultimatum til Ap for å si ja til lovforslaget.

– Det er snakk om noen saker hvor det er av avgjørende betydning at vi henter inn data eldre enn seks måneder, sa Killengreen på en pressekonferanse om lovforslaget fredag, ifølge NTB.

Under pressekonferansen la Kripos fram eksempler på alvorlige overgreps- og narkotikasaker hvor de ikke har vært i stand til å etterkomme internasjonale kollegers forespørsler om bistand fordi IP-adresser var slettet.

(Saken fortsetter under bildet)

Kontroll og frister avgjørende for tilliten

Killengreen står fast på at tilgang til datatrafikk er avgjørende for å bekjempe grov kriminalitet, men mener lovregulering er viktig.

– Domstolskontroll og lagringsfrister er avgjørende for at politiet har tillit i befolkningen, sa politidirektøren under en

Hun påpeker at alvorlig kriminalitet planlegges i stor utstrekning gjennom bruk av moderne kommunikasjonsmidler, og mener politiets arbeid er avhengig av at det gis mulighet til å følge med i tiden.