Hopp til innhold

Flere kan bli alvorlig syke av importert mat

«Fem om dagen» er ikke nødvendigvis like sunt og trygt lenger, dersom vi ikke tar våre forholdsregler. Flere nordmenn kommer til å bli matforgiftet av frukt og grønt i tida som kommer, advarer en professor i mattrygghet.

Grønnsaker og frukt

SYREVASK, VARM, SKRELL ELLER GLEM DET: På overflaten av fargerike og tilsynelatende friske frukt og grønnsaker kan det skjule seg helsefarlige bakterier importert fra utlandet. Arkivbilde.

Foto: Elitsa Lambova / Colourbox

– Faren for å bli smittet gjennom mat er økende fordi økt internasjonal handel gjør at vi også importerer flere farlige bakterier, forklarer Per Einar Granum, som er professor i mattrygghet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

I tillegg er nordmenn blitt mer kontinentale i sine matvaner, og spiser derfor oftere på utesteder enn før, hvor risikoen for å bli matforgiftet er høyere enn hjemme på kjøkkenet.

Kanskje overraskende er det at det ikke lenger er kjøtt vi i hovedsak blir syke av, men frukt og grønt.

– Det viser seg at veldig mange av de store utbruddene av matforgiftning vi har hatt de siste åra er knyttet til frukt og grønt. Kjøtt til sammenlikning spiser vi stort sett varmebehandlet, og da skal man gjøre en del feil for at man skal bli syk, påpeker Granum.

Ubehagelige, grønne overraskelser

Professoren sier det har kommet flere ubehagelige, grønne overraskelser de siste åra. Han trekker fram importerte sukkererter som eksempel.

I 2009 ble flere nordmenn matforgiftet av shigella-bakterien da de spiste de sunne, små, grønne fristelsene fra Kenya rå. Senest i år fikk i underkant av 30 nordmenn smittsom leverbetennelse, hepatitt A, trolig etter at de spiste importert fryst bær.

Per Einar Granum

– IKKE LENGER KJØTT, MEN GRØNT SOM ER SYNDEREN: Flere nordmenn kommer til å bli matforgiftet fordi vi importerer mer frukt og grønt og spiser mer ute, mener professor i mattrygghet, Per Einar Granum.

Foto: NRK

– Vi trodde jo at frukt og grønt var trygt ganske lenge, og fikk jo en veldig overraskelse da salat fra Spania var det første store utbruddet fra importert grønt i 1994.

Bakteriene som gjør oss syke kan ofte komme av at grønnsakene og frukten er blitt vannet med vann som inneholder kloakk, eller at de som plukker og håndterer matvarene har dårlig hygiene.

– Vi kommer til å bli mer matforgiftet. Det har kommet en del overraskelser, også i andre land, hvor man har funnet en del bakterier som de ikke forventet seg i det hele tatt på overflaten av frukt og grønnsaker, utdyper professoren i mattrygghet.

Kan i verste fall bety dødsfall

Ifølge professoren kommer en matforgiftning stort sett til å gå over hos sunne, friske mennesker i løpet av ett døgn eller to-tre dager. Det største problemet er ubehaget, og at folk blir borte fra jobben.

– Hvis du er ekstremt uheldig, så kan dette føre til dødsfall. I Tyskland for tre år siden fikk flere hundre nyresvikt, og opp mot hundre personer døde etter å ha spist infiserte bønnespirer.

Samme bakterie hadde et utbrudd i Norge fra 2006 der ett barn døde og flere andre barn måtte ha dialyse på grunn av nyresvikt.

– Det er jo ikke veldig vanlig at man dør av matforgiftning i Norge, men det man skal være oppmerksom på er små barn for de kan bli veldig raskt dehydrert. Men det er et kjempeproblem internasjonalt. Tallene veksler fra et par til 5 millioner barn under to år som dør av at de får inn farlige bakterier gjennom mat eller vann, sier han.

– Hvor bekymret skal vi være for at flere nordmenn kommer til å bli matforgiftet?

– Det er jo veldig idyllisk i Norge foreløpig. Vi ligger langt under EU og andre deler av verden når det gjelder matforgiftning, men dette er en trend som vi ser, og derfor må folk lære seg å behandle disse matvarene annerledes enn hva de kanskje er vant til.

De fleste smittes av lokaler og mennesker

Undersøkelser viser at rundt halvparten av alle nordmenn i løpet av ett år har hatt oppkast eller diaré, men bare rundt 10 prosent av oss har egentlig blitt matforgiftet.

Det betyr at de aller fleste kun er syke etter å ha blitt smittet av vanlig omgangssyke som Noro-virus og liknende virus.

– Når man for eksempel har sett at mange personer er blitt syke på cruiseskip, så er det oftere tilfelle at det er lokalene som er smittekilder, og ikke vannet eller maten. Dersom en person med Noro-virus har kastet opp eller hatt diaré, så er veggene i lugaren smittefarlige opptil en uke, sier Granum.

Noro-virus kan også smitte gjennom mat, men oftest skjer dette ved at man blir smittet av andre syke mennesker gjennom dråper eller ved at man er i kontakt med smittede overflater.

Symptomene er ofte først oppkast, så diaré og avslutningsvis en lett feber. Noen ganger har man kun diaré eller oppkast.

Vask frukt og grønt i eddik

Ifølge professoren kommer Norge til å være avhengig av mat-import også i framtida, og at det derfor er opptil forbrukerne og kjøkkensjefene å sørge for at folk ikke blir smittet.

Han sier et par enkle grep i hverdagen kan gjøre grøntfôret tryggere:

  • Varmebehandle grønnsaker som tåler varme. Hell kokende vann over grønnsaker som f.eks. sukkererter, og deretter skyll dem i kaldt vann.
  • Syrevask salater og bær i eddikvann (se faktaboks)

– Da blir du kvitt bakteriene som sitter på overflaten. I tillegg så blir sukkerertene enda mer saftige og sprø. Dersom du vasker bladsalater i eddikvann, så vil syren redusere smittefaren vesentlig, selv om du ikke tar knekken på alt.

Når det derimot gjelder å spise ute på restaurant, så er det ikke så mye man kan gjøre annet enn å håpe på at kjøkkenet er flinke med hygienen.

– De dyreste restaurantene er stort sett de tryggeste. Jo mer industrielt det er, som for eksempel store kantiner, desto større fare er det for å bli syk, sier Granum.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sukkererter

BØR VASKES: I 2009 ble flere nordmenn smittet av diarésykdommen dysenteri etter å ha spist sukkererter fra Kenya.

Foto: Lars Erik Skjærseth / NRK

En knert brennevin før frokost og middag

Noen sykdommer blir man immun mot dersom man er smittet én gang. Like mye hjelp er det ikke å få når det gjelder matforgiftning.

– Det immunapparatet vi har i tarmen er litt annerledes enn i resten av kroppen. Det har en hukommelse på bare noen få måneder, i beste fall i seks måneder. Så er det mer enn tre-fire måneder siden du sist ble matforgiftet, så kan du bli syk på nytt igjen av akkurat det samme.

Derimot er det vitenskapelig hold i mange nordmenns ferievane; å ta en liten knert brennevin før frokost for å holde styr på magen.

–Ta én spiseskje med sterk alkohol, altså brennevin, på fastende hjerte cirka en halvtime før måltidet. Det stimulerer produksjonen av magesyre. Jo mer magesyre du har i magesekken, jo flere bakterier vil dø på vei inn i tarmen, sier Granum.

Rådet hjelper kun dersom du ikke har spist noe før eller på en halvtime før maten spises.

– Det er større sjanse for å bli syk av desserten enn av forretten for du har mer

Line Vold

– VASK OG VARM: Line Vold i Folkehelseinstituttet mener folk heller burde bli flinkere til å vaske og varme frukt og grønnsaker enn å kutte ned på mengden de spiser.

magesyre uansett når du starter et måltid enn på slutten, hvor mye av magesyra er nøytralisert av den maten du har spist.

Smittutbrudd hvert år på grunn av frukt og grønt

Line Vold, seniorrådgiver ved Folkehelseinstiuttet, arbeider i avdeling for infeksjonsovervåkning. Hun sier til NRK at de har lagt merke til at smittekilden de siste åra har dreid seg fra kjøtt og over til frukt og grønt.

– Siden 2007 har vi hatt årvise sykdomsutbrudd som følge av importert frukt og grønnsaker. Det er også tilfeller av nye smittestoffer som vi ikke er vant til at smittes gjennom vann og mat. I fjor så hadde vi for eksempel tre utbrudd av hepatitt A som vi kunne spore til importerte bær, sier Vold.

– Vi ser alvorlig på alle typer utbrudd, og ønsker å opprettholde god beredskap og gode systemer for både å oppklare utbrudd og forebygge sykdom i tiden fremover.

– Ikke kutt ned, men vask og varm

Hun sier matsmitte historisk sett først og fremst er forbundet med animalske produkter.

– Vi har hatt gode systemer for å spore dette i Europa. Nå ønsker man bedre oversikt over varesystemene også på frukt og grønt, sier Vold.

Hun mener nordmenn ikke burde spise mindre frukt, selv om risikoen for å bli syk er til stede.

– Vi må aboslutt ikke kutte ned på frukt og grønt, men vi må bli flinkere til god håndhygiene, vaske og varmebehandle grønt. Jeg tror de fleste av oss er klar over at rått kjøtt kan inneholde smitte, men vi må bli flinkere til å tenke at også frukt og grønt kan inneholde smitte, sier hun.

Bærdisken på Coop

INFISERTE JORDBÆR: I 2013 var det tre utbrudd av hepatitt A som skyldtes importerte, fryste bær. Mattislynet anbefalte å koke alle fryste bær ett minutt før de skulle spises.

Foto: Sigurd Steinum

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger