-Stortingets føringer innebærer at det skal legges til rette for drift på både små og store bruk, at matproduksjonen skal økes og at inntektsveksten i landbruket må være på linje med andre grupper, sier KrFs landbrukspolitiske talsperson Line Henriette Hjemdal til NTB.
– I dag er det et inntektsgap mellom bønder og andre grupper, dette bør reduseres dersom landbruket skal være en attraktiv arbeidsplass, utdyper Venstres landbrukspolitiske talsperson Pål Farstad.
Regjeringens ansvar
Venstre og KrF legger ansvaret på regjeringen for å få årets forhandlinger i havn uten brudd. I fjor gikk oppgjøret til Stortinget for tredje gang på fire år. Der jekket de to samarbeidspartiene opp totalrammen med 250 millioner kroner.
– KrF og Venstre tok et ansvar vi ikke skal ha. For at forhandlingenes legitimitet skal opprettholdes, bør ikke Stortinget være involvert utover å vedta resultatet. Da må regjeringen lytte til Stortinget, sier Henriette Hjemdal til NTB.
Interessant signal
Signalene fra samarbeidspartiene er svært interessante, mener Arbeiderpartiets landbrukspolitiske talsmann Knut Storberget.
– Jeg skal være varsom med å kommentere kravene nå som det er innledet forhandlinger. Men det er svært interessant at Venstre og KrF er så tydelige på at inntektsgapet mellom bønder og andre må tettes, og at melkekvotene ikke må endres. Dette må partene lytte til, sier Storberget.
– Årets krav er et minimum av hva som bør investeres i norsk matproduksjon. Det er et krav som er tilpasset den blåblå regjeringen, og det bør bli lett å komme fram til en avtale, sier Slagsvold Vedum.
