Den nye regjeringen har tatt over ansvaret for en voksende, velstyrt økonomi i et land der folk i det store og hele er fornøyd med tingenes tilstand, slår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling fast.
– Fornuftig bruk av oljerikdom og aktiv bruk av pengepolitikk har polstret Norge mot det verste av finanskrisens resesjon, skriver organisasjonens eksperter i sin nye landrapport.
Men de har som alltid flere advarsler og råd. Blant annet mener OECD at dagens velstand har hatt en tendens til å skjule at produktivitetsveksten går langsommere.
– For å opprettholde vekst i levestandarden idet petroleumsproduksjonen faller, trengs en blomstrende gründerkultur for å oppdage og utnytte muligheter og tiltrekke seg risikovillig kapital og andre ressurser, skriver OECD i gjennomgangen som ble lagt fram onsdag.
Husholdningers gjeld
Norske myndigheter har gjort rett i å bekymre seg for boligmarkedet og høy privatgjeld, påpeker OECD og mener å se flere utfordringer i norsk økonomi:
Skattenivået bør gradvis ned, og ned bør også veksten i offentlige utgifter. Statens penger bør brukes mer effektivt og statsfinansiert høyere utdanning bli mer kostnadseffektiv.
Avhengigheten av olje gjør fortsatt økonomien sårbar for prisendringer. Høyere lønnsutgifter enn i andre land merkes i næring tilknyttet utenrikshandelen. Og vi har et lavt gjennomsnitt på arbeidstimer og et høyt antall registrerte arbeidsuføre.
Heldig stilling
Men mens andre europeiske land må kutte og spare midt i krisetider, har norske myndigheter luksusproblemet med å dempe forbruket av oljemilliarder. OECD har tidligere manet Norge til forsiktig bruk av pengene.
Norges tidlige bedring etter finanskrisens globale herjinger ser organisasjonen dels i sammenheng med den gunstige stillingen oppsamlede oljeinntekter har gitt.
– Derfor står Norge overfor få av dilemmaene som karakteriserer den makroøkonomiske politikken i mange OECD-land for øyeblikket, mener organisasjonens eksperter, men påpeker at tidligere landrapporter også har trukket fram utfordringer knyttet til blant annet lite kostnadseffektiv utdanning og skjeve elementer i kapitalbeskatning.
