Kommunikasjonsrådgiveren på statsministerens kontor hadde sin siste arbeidsdag før ferien den 22. juli da bomben smalt 15 etasjer under ham.
– Det var masse småting jeg skulle få gjort den ettermiddagen før jeg skulle gå fra kontoret og starte ferien. Da kom det plutselig et enormt smell og vinduene ble blåst inn i rommet. Jeg ble kastet på gulvet, men kom meg fort opp. Jeg skjønte at dette var ikke som det skulle være, men fikk konstatert at jeg var hel og fin, sier Arvid Samland.
HØR:
.
Høyblokka sett fra R5, like etter bombeeksplosjonen 22. juli.
Foto: Joachim
Husker best lyden
Han kom seg raskt ut av kontoret til korridoren der han møtte flere kolleger. Sammen tok de seg nedover trappene som ligger mot den siden av bygget der nesten alle vinduene ble blåst inn.
– Det var masse glassbiter over alt og flere vindusrammer vi måtte få unna for å komme oss ned. Mens vi løp så vi rett ned på den delen av regjeringskvartalet som var hardest rammet, sier han.
– Det jeg husker best er lyden. Det var som om det lå et bomullslokk over hele kvartalet. Det var en rar, stille lyd i tillegg til alle brannalarmene som ulte. Deretter hørte vi knasing i glass fra folk som beveget seg ut av bygningene, sier Samland.
– Da vi kom ned på bakkeplan så vi at hele førsteetasjen var borte, alle veggene var blåst bort.
Kollegene kom seg ut i Akersgata på motsatt side av der det smalt og ble stående ved finansdepartmentet og var vitne til at flere skadde ble brakt inn i en buss som skulle ta dem til legevakten.
Arvid Samland og kollegene fra statsministerens kontor flyktet ned trappene fra 15. etasje. Her fra trappegang i Justisdepartementet i høyblokka.
