Over 100 utrykninger på fritida over to år: Rettsmedisinere vil ha vakttelefon

Når politiet trenger hjelp til å vurdere om alvorlige skader på døde eller levende personer har kommet som følge av vold, sitter rettsmedisinere på nøkkelen.

Vurderingene og undersøkelsene som blir gjort, kan være helt avgjørende for den videre etterforskningen, blant annet ved mistenkelige dødsfall.

I et brev til Politidirektoratet påpeker Folkehelseinstituttet (FHI) at dagens ordning forutsetter at rettsmedisinerne sier ja til å jobbe på fritida, dersom det er behov for at undersøkelser på åsted skal gjøres utenfor vanlig kontortid. Dette gjelder også dersom politiet har behov for råd og konsultasjon per telefon.

FHI påpeker sier man har fått flere tilbakemeldinger på at politiet vegrer seg for å ringe rettsmedisinere, fordi man ringer utenfor arbeidstida.

«(...) og vi får jevnlig (flere ganger i måneden) referert at man fra politiet lokalt kvier seg for å ringe og be om bistand, og også til dels unnlater å gjøre det ettersom man vet at det ikke er etablert noen vaktordning», heter det i brevet, som er signert FHI-direktør Camilla Stoltenberg og Bjørn Magne Eggen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Over 100 utrykninger på to år

Folkehelseinstituttets interne oversikt viser at det i 2011 ble gjennomført 65 utrykninger utenfor ordinær arbeidstid. I tillegg kom om lag 80 telefonhenvendelser, hvorav halvparten var fra politiet.

Ifølge FHI var antallet henvendelser og oppdrag utenom ordinær arbeidstid omtrent likt i 2012. Torleiv Ole Rognum har jobbet som rettsmedisiner i 30 år.

Han sier til NRK at han ikke slår av mobilen på natta, i tilfelle han skulle bli oppringt om et drap.

– Hadde det vært en vaktordning, ville det høynet oppklaringsprosenten. Bedre informasjon på et tidlig tidspunkt er avgjørende ved etterforskning, sier Rognum.

Frivillighet

Bjørn Magne Eggen er direktør ved divisjon for Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning ved FHI. Han sier til NRK at rettspatologer kan gi verdifull bistand til politiet på et mulig åsted.

Observasjoner og funn på stedet der den døde finnes, kan også gi viktig tilleggsinformasjon til en senere obduksjon.

Dette forutsetter imidlertid at rettspatologen er raskt på åstedet.

– Det å starte arbeidet tidlig bidrar til raskere avklaringer, sier Eggen.

Eggen påpeker flere mangler ved dagens ordning, som i stor grad er basert på frivillighet.

– Dette gjør det tilfeldig om man får tak i rettspatolog til å bistå, og det er usikkert om det er mulig å gjennomføre obduksjon så raskt som politiet måtte ønske eller trenge.

– Kan dagens ordning føre til dårligere etterforskning i kriminalsaker?

– Vi legger til grunn at tidsaspektet kan være viktig ikke bare for vårt, men også for politiets arbeid i slike saker. Hvilke saker, og hvor viktig, vet man ikke sikkert før etter at åstedsarbeid og obduksjon er gjennomført, sier Eggen til NRK.

Personlige kontakter

I brevet fra FHI vektlegges også en konkret episode fra 2012. Den gang ble Spesialenheten koblet inn ved et sykehusdødsfall. En rettsmedisiner ble tilkalt på en lørdag, og vedkommende gjennomførte en undersøkelse på sykehuset.

Obduksjon ble også gjennomført samme dag. Etterforskningsleder mener dette var avgjørende for at de involverte på sykehuset kunne få en rask tilbakemelding om status for etterforskningen.

«Det er imidlertid synd at det er personlige kontakter/telefonlister som er avgjørende for håndteringen. En offisiell vaktliste for rettsmedisinere er det på høy tid at kommer på plass», skriver etterforskningslederen.

Han påpeker også viktigheten av at rettsmedisinere kommer ut på et åsted i drapssaker. Dette for å kunne fastslå dødstidspunkt og dødsårsak.

«Det er et klart behov for at rettsmedisinere går på ukentlige vaktlister. I dag baseres det faktisk på frivillighet», siteres etterforskeren på i brevet fra FHI.

Politidistriktene positive

Brevet fra FHI ble sendt Politidirektoratet (POD) i starten av 2013. POD har med bakgrunn i dette sendt ut en rundspørring til alle landets politidistrikt, samt Kripos.

I sine svar skriver flere av politidistriktene at dagens ordning, som altså er basert på frivillighet, fungerer greit. Dette gjelder blant andre Troms politidistrikt, som skriver at de er stasjonert i en by der tilgangen på rettsmedisinere er god.

Flere andre politidistrikt lar det imidlertid skinne gjennom at de mener det er på tide å få plass vaktordninger. Dette gjelder blant andre Søndre Buskerud, som mener ordningen slik den fungerer i dag, er «veldig personavhengig».

Asker og Bærum politidistrikt skriver i sitt høringssvar at de ville brukt rettsmedisinere ute på åsted «fem ganger så ofte», dersom det fantes en vaktordning.

Riksadvokaten positiv

Kripos mener på sin side at «etablering av en rettspatologisk beredskap vil kunne bidra til en kvalitetsheving ved at riktige etterforskningskritt tas på et tidligere stadium».

Også Riksadvokaten stiller seg positiv til en ordning, og skriver i et brev til POD og FHI at en form for vaktordning kan gi «større forutsigbarhet og lette politiets arbeid».

I et intervju med Tidsskrift for Den norske legeforening fra desember i år, sier overlege Arne Stray-Pedersen at det er noe variasjon mellom ulike politidistrikt når det gjelder ved hvilke dødsfall man ber om obduksjon.

Tendensen er ifølge Stray-Pedersen at det er avstanden til nærmeste rettsmedisinske institusjon som betyr mest.

– Dette er uheldig, og en fare for rettssikkerheten, fastslår Stray-Pedersen.

Til behandling

Assisterende politidirektør Vidar Refvik opplyser til NRK at saken nå er til behandling hos POD, etter at politidistriktene har blitt spurt om sitt behov for en vaktordning.

– Det ville da ofte ha vært lettere å kontakt med rettsmedisinere ved behov. Vi har ikke fått svar fra alle politidistriktene, men vi antar at tilbakemeldingen jevnt over vil være at distriktene ønsker en vakttelefon for rettsmedisinere, opplyser Refvik til NRK.

I brevet fra FHI påpekes det at Rettsmedisinsk institutt ligger innunder Helse Sør-Øst, som omfatter 56 prosent av landets innbyggere.

Dersom en vaktordning skal etableres i andre deler av Norge, må helseforetak i andre regioner komme på banen.

– POD har denne saken til vurdering og vil møte riksadvokaten på nyåret for å diskutere spørsmålet. Dersom vi kommer til at det er behov for en vaktordning, noe som ikke er usannsynlig, må vi diskutere med de rettsmedisinske miljøene i Norge om de har kapasitet og om de er villig til å etablere dette, skriver Refvik.

Han påpeker at en rammene for vaktordning eventuelt må avtales mellom rettsmedisinerne og deres arbeidsgiver.

To millioner kroner

Politidistriktene betaler i dag for de tjenester som leveres fra rettsmedisinerne per oppdrag. FHI mener det vil bli behov for minst en legestilling og en obduksjonstekniker, for at Rettsmedisinsk institutt skal ha bemanningen som trengs til en vaktordning.

FHI-direktør Camilla Stoltenberg og divisjonsdirektør Bjørn Magne Eggen mener dette vil koste 1,5 – 2 millioner kroner årlig, forutsatt at politiet fortsatt betaler for hver enkelt konsultasjon.

I brevet fra FHI påpekes det også at det ikke har vært noen formell korrespondanse mellom fagmiljøet og justissektoren om en slik ordning siden 2002.

– Dette var i tiden før Folkehelseinstituttet hadde noe ansvar for rettspatologi, dermed ønsker jeg ikke å kommentere dette, sier divisjonsdirektør Eggen til NRK.