– Jeg hadde jobb, jeg hadde sønnen min, jeg hadde venner, og Norge føltes som hjemmet mitt, forteller hun til NRK via Skype.
Eunice Kangwaa Kavangi er varig utvist fra Norge og Schengen-området, og kan ikke besøke sønnen før innreiseforbudet blir opphevet.
39-åringen er opprinnelig fra Kenya, og hadde fast jobb som hjelpepleier i Oslo kommune, da hun ble utvist etter mistanke om pro forma ekteskap. Hun måtte etterlate sin da to år gamle sønn i Norge, som nå bor i fosterhjem.
- LES OGSÅ:
– Når jeg prater med ham på skype, sier han at han savner meg og vil ha meg tilbake, men UDI bestemmer, sier hun lakonisk.
Kvinnen, som opprinnelig er fra Kenya, er en del av en stadig voksende gruppe, viser nye tall fra Utlendingsdirektoratet:
Mens 1274 personer ble utvist for ti år siden, ble 6412 utvist i fjor.
–Økning i utvisning sterkere enn innvandring
Dette en formidabel økning som ikke bare skyldes økt innvandring til Norge, forteller stipendiat Sigmund Book Mohn, som har jobbet med doktorgradsprosjektet «Politikontroll av innvandring».
Det handler også om en dedikert satsing fra politiets side, hevder han.
– Det er flere årsaker til økning i antall utvisninger, deriblant økt innvandring til Norge, og flere utlendinger som begår kriminalitet i Norge, men vi ser også tydelig at dette er en satsning fra politiets side. Tar man høyde for økningen i innvandring, ser man at det er en enda større økning i bruken av utvisning, sier Mohn.
- LES OGSÅ:
Han mener det kan utgjøre en fare for rettssikkerheten at sakene ikke behandles av domstolene, men av politiet og utlendingsforvaltningen.
– Utvisning regnes ikke som straff, til tross for at det er en alvorlig reaksjon. Tilsvarende rettssikkerhetsgrantier som man har når man bruker straff, bør også gjelde for utvisninger. Jeg tenker på rett til forsvarer, men også etterprøving for domstoler, sier Mohn.
– Utvisning er ikke straff
I tillegg til at Norge utviser rekordmange, viser nye tall fra Utlendingsdirektoratet at økningen er størst for de som utvises for brudd på utlendingsloven. Hele 37 prosent flere ble utvist for slike forhold i fjor enn året før.
Å føre saker for domstolene er dyrt og tidkrevende, sier leder for juridisk avdeling i Politiets Utlendingsenhet, Jan Olav Frantsvold. Han mener dette er et politisk spørsmål.
– Norge har rett til å bestemme hvem som skal være på sitt territorium, og da er dette en nødvendig konsekvens av at noen ikke får lov å være på territoriet. Så jeg er nok komfortabel med at det ikke ses på som straff, selv om betydningen er stor for dem det gjelder, sier han.