Hopp til innhold

De skulker ikke, de drikker ikke – men de stresser

Norsk ungdom blir stadig mindre opprørske. Svar fra 63 000 ungdomsskoleelever viser en hjemmekjær, edru og veltilpasset generasjon. De er til og med fornøyd med foreldrene sine. Men mange stresser seg syke.

Tre tenåringsjenter

Norske ungdomsskoleelever anno 2013 er stadig mer lovlydige og veltilpassede, men stresset i hverdagen plager stadig flere jenter. (Illustrasjonsfoto)

Ungdata 2013
Foto: Faksimile NRK

Hovedbildet fra Ungdata for 2013 er at vi har med en veltilpasset, hjemmekjær, men kanskje litt stressa ungdomsgenerasjon å gjøre, konkluderer NOVA som står bak undersøkelsen.

På flere felt viser rapporten positiv utvikling:

  • Mindre ungdomskriminalitet
  • Mindre rus
  • Færre skulker
  • Flere er fornøyd med mor og far

Forskerne bak rapporten skriver at resultatene føyer seg inn i en langsiktig trend, der det særlig fra årtusenskiftet har skjedd noen ganske markerte endringer i ungdomsmiljøene.

Myten om at ungdom er så opprørske, har trolig rot i foreldregenerasjonens minner fra 60-70-80-årene. Ungdommen i dag lurer på hva de eventuelt skal gjøre opprør mot."

Anders Bakken, forskningsleder NOVA
Anders Bakken

Anders Bakken er forskningsleder ved NOVA som har laget ungdomsundersøkelsen.

Foto: Studio Vest

Ungdommen slutter i større grad opp om skolen, skoletrivselen er høy og de aller fleste har gode venner som de stoler på. Andelen som er involvert i konflikter med lærere og øvrighet har gått ned.

– Myten om at ungdom er så opprørske, har trolig rot i foreldregenerasjonens minner fra 60-70-80årene. Ungdommen i dag lurer på hva de eventuelt skal gjøre opprør mot, sier forskningsleder ved NOVA, Anders Bakken.

Flere unge sliter psykisk

De aller fleste unge er fornøyd med egen helse, og andelen fornøyde øker. Men til tross for at de fleste trives både på skolen og hjemme, viser Ungdata at mange sliter i hverdagen.

Ett område gir særlig grunn til bekymring, skriver forskerne i rapporten. Et økende antall ungdommer – og da først og fremst unge jenter – rapporterer om psykiske helseplager i hverdagen.

Ungdom med depressive symptomer

Søylene viser prosentandelen av elever som oppgir at de har depressive symptomer.

Foto: Ungdata 2013

Ungdommene oppgir særlig typiske symptomer på stress, som det «å tenke at alt er et slit» eller «å bekymre seg for mye om ting». Mange oppgir også at de har søvnproblemer.

Andelen med ulike psykiske helseplager blant jentene har økt fra 2010–2012 til 2013. For gutter har utviklingen vært nokså stabil.

Kravet om å være perfekt

Omfanget av psykiske helseplager ser ut til å øke utover i ungdomsskolen, men flater ut i overgangen til videregående skole.

18 prosent sier de er ensomme, og omtrent like mange at de er sinte og aggressive. Andelen som jevnlig er utsatt for mobbing har ikke endret seg (7 prosent), men færre enn før oppgir at de plager og truer andre ungdommer.

Anders Bakken tror bruken av sosiale medier har økte stresset for de unge.

– Jeg tror mye handler om kravet om å være perfekt. Mange unge opplever et voldsomt press om å lykkes i skolesystemet. Nå er også kravet om vellykkethet utvidet til å gjelde kroppen. Kropp og utseende avbildes og studeres hele tiden i sosiale medier, sier Bakken.

Bakken peker på at kravene som stilles i skolen også er strengere enn før. Samlet sett blir dette for mye for mange, sier han. Han understreker at dette ikke har noen sammenheng med rus, som man i voksenlivet ser ofte er koblet til psykiske plager.

– Dette er vellykket ungdom som sliter, sier han.

Pliktoppfyllende

Ungdomsskoleelevene er mer pliktoppfyllende og disiplinerte enn for noen tiår siden.

Flere bruker mye tid på lekser og stadig færre skulker. 79 prosent oppgir at de ikke har skulket siste året, men andelen skulkere øker med alderen. I 8. klasse har 11 prosent skulket. På videregående har 40 prosent hatt fravær uten grunn.

Båndene mellom generasjonene er blitt tettere. Flere unge enn før oppgir at de er fornøyd med foreldrene sine og opplever dem som viktige støttespillere i hverdagen.

En forklaring tror Bakken er at det er mindre forskjell på unge og voksne nå enn før.

– Ungdom er blitt likere foreldrene, og foreldrene likere ungdommen. De stemmer likere ved valg, de kler seg likere og de liker samme musikken. Slik var det ikke tidligere, sier han.

Hjemme best og mest

Dataspill

Mange unge tilbringer mer tid på rommet enn generasjonene før som ofte hang på 'hjørnet' eller senteret.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Dataene fra Ungdata vitner om en hjemmekjær ungdomsgenerasjon, hvor mer og mer av fritiden tilbringes i heimen. Færre unge bruker mye tid ute om kveldene.

En stor del av fritiden tilbringes foran datamaskinen og med andre digitale aktiviteter.

Med internett kan de holde kontakt med venner selv om de er hjemme, og behovet for å møtes ute er mindre enn før.

Over 70 prosent oppgir at de er hjemme minst to hele kvelder per uke. Nesten 90 prosent oppgir at de hjelper til hjemme med å vaske, rydde eller lage mat.

PC-tiden synker

Nesten halvparten oppgir at de bruker mer enn to timer av fritiden foran datamaskinen på hverdager, etter skoletid. Én av tre bruker mer enn tre timer av fritiden på PC.

Tidsbruken foran PC har sunket klart på to år. Forskerne som har tolket tallene mener dette kan skyldes at mye av mediebruken, særlig for jenter, er flyttet over til mobil og nettbrett.

Færre bruker tid på fritidsaktiviteter i lag og foreninger, og nedgangen er tydeligst for fritidsklubbene. Også korps, kor, speider og religiøse foreninger har medlemssvikt.

Idrettslagene er fortsatt den mest populære organisasjonen, men de siste årene har stadig mer trening foregått utenfor idrettslagene. Ungdom trener mer enn før, men økningen skjer på egen hånd og i treningsstudio.

Det er overraskende og leit at bruken av fritidsklubbene synker, mener Bakken.

– I fritidsklubber og på ungdomshus kan ungdom som sliter møte andre voksne enn på skolen og i andre sammenhenger. Dette er et veldig bra alternativ for ungdom som ikke lykkes på andre arenaer, mener han.

Lovlydige unge

Færre unge enn før gjør noe galt. Det er nedgang i nasking og hærverk. Det er mindre rus og adferdsproblemer. Andelen som røyker går stadig nedover, og det er færre ungdomsskoleelever som har vært beruset av alkohol.

– Vi er overrasket over at nedgangfen bare fortsetter, sier Bakken.

Selv om andelen som ruser seg har sunket på ungdomsskolen, øker den markant når elevene kommer over i videregående skole. I løpet av første år på videregående har nær halvparten vært beruset på alkohol, åtte prosent røyker og like mange har prøvd hasj.

Det er dobbelt så mange som på ungdomsskolen ett år tidligere. Stoffer som kokain, ecstasy og heroin har bare marginal utbredelse.

Klar krim-nedgang

Tagging

Ungdom anno 2013 er mer lovlydige enn tidligere generasjon. Bare et lite mindretall oppgir at de har brutt loven.

Foto: Frank May / NTB scanpix

Etter en nokså kraftig økning i ungdomskriminaliteten gjennom store deler av etterkrigstida, har ungdomskriminaliteten gått tilbake det siste tiåret.

På slutten av 1950-tallet var kriminaliteten i Norge størst blant 14-åringer. I dag topper 19-åringene krimstatistikken.

I undersøkelsen oppgir 5–7 prosent av ungdomsskoleelevene at de har vært med på hærverk, nasking eller tagging det siste året.

Samlet oppgir 15 prosent at de har brutt loven, og det er klart færre enn i 2010–12 da 21 prosent oppga at de hadde gjort noe ulovlig.

Også for andre typer lov- eller normbrudd som ulovlig filnedlasting, slåsskamp eller sniking på buss/kino, er det nedgang. Det vanligste lovbruddet er ulovlig filnedlasting som 39 prosent innrømmer at de har gjort.

Framtidsoptimister

Generelt er ungdommene optimistiske med tanke på framtida. Over halvparten (61 prosent) tror de kommer til å ta høyere utdanning. Jentene har høyst ambisjoner.

For jentene er andelen som tror de vil ta universitets- eller høyskoleutdanning 67 prosent, for gutta 48 prosent. Få tror de vil bli arbeidsledige (14 prosent) når de blir voksne.

Tre av fire unge tror de kommer til å få et godt og lykkelig liv. 54 prosent planlegger å bli boende i Norge, mens hver tredje unge holder dette åpent. Bare 16 prosent tror at de vil få oppleve en miljøkatastrofe som vil påvirke hele verden.

Funnene i rapporten bygger på svar fra 63 000 elever i ungdomsskolen i 150 norske kommuner. Resultatene er en omfattende rapport som beskriver hvordan det er å være ung i dagens Norge. Sammenlignet med tall fra tidligere år forteller dette hvordan norsk ungdom har det, og hva som skiller dem fra tidligere årganger.

Rapporten er en oppdatering av den første nasjonale rapporten fra Ungdata, utgitt i fjor, som omhandlet unge i årene 2010–2012.

I tillegg til svarene fra elevene i 8. til 10. klasse i ungdomsskolen, er det lagt inn noen svar fra nær 15 000 ungdommer i første året på videregående skole.

Innsamlingen og analysen av dataene er gjort av NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst og aldring, som er et forskningsinstitutt under Høgskolen i Oslo og Akershus. Mer om Ungdata-undersøkelsen her.

Her kan du finne Ungdata-resultater fra ditt fylke.

AKTUELT NÅ