30. august knivstikkes to tenåringer bak Stovner senter. En 18-åring varetektsfengsles.
Samme dag skytes det mot en bil på Torshov. Få dager etter meldes det om skudd mot en bil på Sandaker.
5. september siktes to unge gutter for å ha knivstukket hverandre på Furuset. 13. september pågripes to gutter, en av 17 år gammel, for knivstikking på Tveita.
De siste månedene har hovedstaden vært preget av en rekke voldshendelser. Flere ganger med skrekkslagne forbipasserende som vitner.
Politiet sier det har ikke vært flere voldshendelser enn tidligere år. Men en fellesnevner for flere av hendelsene er at gjerningspersonene har vært unge, mellom 16 og 22 år.
Mens det på 90- og 2000-tallet var tydelige gjenger, ser politiet i dag at flere av konfliktene er utløst av et sterkt eierskap til eget område og bydel.
– Vi ser at det er territorielle konflikter som går, sier John Roger Lund, leder for enhet øst i Oslo-politiet.
Noen ganger kan et feilrettet blikk være nok til å utløse volden.
– Det kan være tidligere konflikter, det kan være hevn og noe så tilfeldig som blikking.
Knallhard justis
Ifølge Lund er enkelte deler av byen preget av en knallhard indre justis. Enhetslederen viser blant annet til videoer der ungdom blir utsatt for vold hvis de ikke hilser eller gjøre de rette tingene i møte med sentrale aktører i miljøene.
– Vi har eksempler på at unge som blir rekruttert – som ikke gjør det de eldre kriminelle ønsker – så har vi sett at de rett og slett får juling.
Frykten for egen sikkerhet fører til at mange bevæpner seg. Så langt i år har enhet Øst beslaglagt 80 kniver og macheter og 40 skytevåpen.
Lund mener å ha konkrete eksempler på ungdom som ikke tør å gå på en videregående skole på grunn av konflikter mellom bydelene.
– Det er bekymringsverdig og helt uakseptabelt. Ungdom skal kunne ferdes fritt på trening og skole. Dette må vi komme til livs, sier han.
Thomas Klevenberg i Advokatfirmaet Rogstad har representert flere av ungdommene i miljøene Lund beskriver.
Politiet mener at terskelen for å bruke kniv i enkelte miljøer er lav. Klevenberg sier det er viktig å ikke generalisere, men deler inntrykket.
– Terskelen for å bruke vold i dag er blikking, ting som er sagt, hvor da gjengen skal ta et oppgjør med dette. Mitt inntrykk er at det er en veldig solidaritetsfølelse for alle i gjengen. Hvis en blir utsatt for noe, skal gjengen ta affære på det, sier han.
«Bompenger»
Det er mørkt og kaldt når vakten til politioverbetjent Alexander Hansen begynner. NRK er med avsnittslederen i enhet Øst i Oslo-politiet ut på patrulje.
Akkurat denne kvelden er det rolig. Men det Hansen ser og hører om ungdomsmiljøene på Oslos østkant bekymrer han likevel.
Politiet ser blant annet at noen av ungdomsgrupperingene praktiserer en «bompenge»-ordning. Det betyr at andre ungdommer må sende penger til ungdomsgjenger for å krysse bydelsgrensene.
– Det har blitt så ille nå at for å krysse inn i et naboområde, så må du i noen tilfeller be om tillatelse av ungdommene som tror de «eier sitt eget område», sier Hansen.
Konsekvensen av å ikke betale «bompengene» kan blant annet være bank eller en bot.
– Dette skaper frykt. Spesielt om du for eksempel må til legen eller tannlegen i et annet område – så må du be om tillatelse for å få lov til å entre det aktuelle området. Det er en utvikling som ikke er ønsket i det hele tatt, sier Hansen.
– Ungdommene føler seg utrygge
Mohamed Fariss har jobbet med barn og ungdom i Oslo i over 20 år. Han er aktiv i idrettsklubben Sterling, som er en lavterskel klubb i Gamle Oslo.
I tillegg jobber han på Riverside ungdomshus på Grønland, hvor mange ungdommer i forskjellige miljø ferdes på dag- og kveldstid.
– Ungdommene vi snakker med er bekymra for det som skjer. De føler seg utrygge, sier Fariss.
Han sier at de også legger merke til at det har utviklet seg til å bli mer kamp mellom de spesifikke bydelene i forhold til tidligere.
– Når ting dessverre skjer, så er det litt sånn «vi er fra den bydelen, det er vi som har gjort det». Det er knyttet en stolthet til dette, som ikke er bra i det hele tatt.
12-åringer tatt med kniv
Politiet ser også en tendens til at stadig yngre årsgrupper blir rekruttert inn i miljøene. Selv barn ned i 12-årsalderen har blitt observert med kniv, forteller politioverbetjent Alexander Hansen.
– Men de er unntakene. Mest vanlig er det i alderen fra 14 år og oppover.
I en rapport fra Oslo politidistrikt om unge kriminelle, kom det fram nesten 20 prosent var blitt tatt for å bære kniv eller andre typer våpen. De siste tre årene har politiet øst i Oslo registrert over 75 saker med unge under 15 år som har truet med kniv.
– Det er lett tilgjengelig for de fleste. Konsekvensen av det er at man fort kan ende opp med å bruke kniven – og da kan vi ende opp med alvorlige hendelser. Disse hendelsene kunne vært unngått om kniven hadde blitt igjen hjemme, sier Hansen.
Fariss har også sett tegn til at yngre rekrutteres inn i kriminelle miljøene. Han tror de eldre kriminelle spekulerer i at de yngste ikke får samme straff om de blir tatt.
– Før ønsket ikke de kriminelle å involvere barn, men det har forandret seg. Nå tenker de på hvordan de kan lykkes – og ikke bli tatt.
John Roger Lund etterlyser mer samhandling fra politiet, skole, bydelene og foreldre for å møte utfordringene.
– Jeg vil ikke si at vi har mistet kontrollen, men vi tar det veldig alvorlig og prøver å forebygge sammen med bydeler og andre, sier Lund.