Hopp til innhold

UDI: – Strasbourg-dom fører til at flere barnefamilier blir Norges ansvar

UDI går inn for at Norge må stramme inn reglene for Dublin-returer til Italia. Resultatet blir trolig at flere barnefamilier får saken sin behandlet i Norge.

Eman med barna sine

UVISSHET: Eman og barna var innom Italia da de flyktet fra Syria til Norge. Hun ble registrert som asylsøker der, og norske myndigheter nekter derfor å behandle søknaden hennes. Nå går UDI inn for nye regler i slike saker.

Foto: Daniel Jacobsen / NRK

– Jeg håper jeg aldri blir sendt tilbake til Italia. Jeg og døtrene mine vil bli her i Norge, sier den syriske alenemoren Eman til NRK.

Fingeravtrykkene hun ga etter at den lille familien ble reddet fra en liten, overfylt båt i Middelhavet i fjor høst, gjør Italia ansvarlig for å behandle asylsøknaden hennes.

Tusenvis av flyktninger kommer til Italia med båt over Middelhavet. Mottakssystemet er nede i knestående, og menneskerettsorganisasjoner har lenge ropt varsko om at asylsøkere lever under uverdige forhold.

– Jeg så asylsøkere bli slått. Vi ble behandlet som dyr, overlatt til oss selv på gaten, sier Eman på arabisk mens broren, som har bodd lenge i Norge, oversetter.

UDI: Norge må kreve garantier

En fersk dom fra menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg kan få betydning for norske myndigheters behandling av Emans sak. Dommen slår nemlig fast at det er i strid med menneskerettighetene å sende sårbare asylsøkere til Italia uten å forsikre seg om at de blir tatt vare på.

I dag gjør Utlendingsdirektoratet (UDI) ingenting for å sjekke at asylsøkere som er syke eller har barn får et trygt sted å bo når de sendes tilbake til Italia gjennom Dublin-avtalen (se faktaboks). Men etter å ha gått gjennom dommen fra EMD, går UDI inn for at Norge bør endre praksis.

Bilde av forsiden til dommen mot Sveits i EMD

DOM: Den afghanske Tarakhel-familien fikk medhold i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Sveits ble dømt, og dommen får trolig konsekvenser for alle landene som følger Dublin-avtalen.

Foto: Siv Sandvik / NRK

– Dommen får stor betydning for Norge, fordi vi er bundet av avgjørelsene i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), sier assisterende avdelingsdirektør i UDI, Tone Loge Tveter, til NRK.

I et brev til Justisdepartementet skriver UDI at de fra nå av må skaffe individuelle garantier fra italienske myndigheter før de kan sende barnefamilier, enslige mindreårige og andre sårbare asylsøkere til Italia.

Garantien bør ifølge UDI svare på:

  • Om familien kommer til å holdes samlet.
  • Ved hvilket mottak familien skal plasseres.
  • Om familien får et tilbud som er tilpasset barnas alder og hva dette tilbudet består i.
  • Hvor lenge garantien er gyldig.

Tviler på at Italia holder fristene

Men det krever at italienske myndigheter faktisk sender en detaljert garanti for hver enkelt familie. Allerede i dag sliter myndighetene i landet med å svare på henvendelser fra andre stater i Dublin-samarbeidet.

Vi antar imidlertid at vi i en stor del av sakene hvor vi sender anmodning om tilbakekallelse eller overtakelser ikke vil motta en individuell garanti innen fristen (...) At norske myndigheter ikke mottar en slik garanti innebærer også at Norge blir ansvarlig for flere barnefamilier enn det som er tilfellet i dag.

UDI, forslag til praksisendring

Dagens system er slik at den som tier, samtykker. Dersom fristene ikke holdes, plikter Italia å ta imot asylsøkerne. UDI tviler på at Italia vil være i stand til å sende ut de garantiene EMD-dommen krever innen fristen.

– Konsekvensen blir at dersom vi ikke får en slik garanti fra italienske myndigheter, så må vi realitetsbehandle asylsøknaden i Norge, sier Tveter.

Italia er det enkeltlandet Norge sender flest asylsøkere «i retur» til. Så langt i 2014 har UDI fattet vedtak om at 36 barnefamilier skal sendes tilbake til Italia gjennom Dublin-avtalen. Tall fra Politiets utlendingsenhet viser at de har sendt minst 462 asylsøkere tilbake til Italia gjennom Dublin-avtalen i år. Over 50 av dem var barn.

Det er likevel ikke sikkert at alle barnefamiliene Norge har sendt tilbake til Italia i år, hadde hatt krav på en individuell vurdering etter de regelendringene UDI går inn for.

Den foreslåtte praksisendringen gjelder kun mennesker som er blitt registrert som asylsøkere i Italia og som blir en del av mottakssystemet når de sendes tilbake. Garanti-kravet favner ikke familier som har hatt flyktningstatus, oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse i Italia før de reiste til Norge. Endringen gjelder heller ikke personer som har fått endelig avslag på sin søknad om beskyttelse i et annet Schengen-land.

Eman: – Stoler ikke på Italia

Justisdepartementet vil kommentere saken før de har gått gjennom forslaget fra UDI. Direktoratet sier de ikke vil fatte vedtak om Dublin-returer til Italia av barnefamilier før departementet har bestemt seg for hva de skal gjøre. «UDI har derfor behov for avklaring fra departementet innen fire uker,» skriver de i brevet som er datert 19. november.

I dag har UDI ingen slike saker til behandling. Hvor mange barnefamilier som er i Norge nå, og som har klaget på vedtak om at de skal sendes tilbake til Italia, er uvisst.

– De barnefamiliene som er i Norge nå, og som skal tilbake til Italia fordi de har søkt asyl der, kan ikke sendes tilbake før vi har mottatt en slik garanti fra italienske myndigheter, sier Tveter.

Men for Eman er ikke løftet om en garanti betryggende. Hun har vonde minner fra den korte tiden hun var i Italia.

– Jeg stoler ikke på italienske myndigheter. De bryr seg ikke om oss, sier hun.

Her i Norge har Eman søsken som gir henne og barna hjelp og tilhørighet. Den eldste datteren snakker norsk, og har ifølge moren allerede fått flere venner i nabolaget rundt asylmottaket i Kristiansand.

– Men barna er redde, fordi jeg er redd. De trenger helsehjelp og trygghet, og det får de her i Norge. I Italia har vi ingenting, sier den syriske flyktningen til NRK.

Norske myndigheter har så langt nektet å behandle asylsøknaden hennes, og viser til at hun gjennom Dublin-avtalen skal sendes tilbake til Italia.

Etter at Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) engasjerte seg i saken hennes, har klageinstansen Utlendingsnemnda utsatt iverksettelsen av retur. Det betyr at familien bli i Norge mens klagen blir behandlet på nytt.

– Jeg trenger å legge planer for framtiden. Jeg trenger svar. Jeg trenger håp, sier Eman.

Av hensyn til Emans sikkerhet har NRK valgt kun å bruke fornavn.

AKTUELT NÅ