Hopp til innhold

UDI: – Politiets ID-kontroll bør bli bedre

UDI mener både deres egen og politiets kontroll med utlendingers ID-dokumenter bør bli bedre. – Politiets utfordring er å sjekke dokumentene godt nok, sier avdelingsdirektør Stephan Mo.

Passkontroll

PASSKONTROLL: Både politiets og UDIs sjekk av pass og ID-papirer kan bli bedre, mener UDI.

Foto: Bjørnflaten, Thomas / SCANPIX

Så mange som 27.000 utlendinger kan ha bodd eller bor i Norge under falsk identitet, viser en ny rapport fra Nasjonalt ID-senter.

Stephan Mo

Forbedringspotensial: Mener UDI-avdelingsdirektør Stephan Mo.

Foto: UDI

Utlendingsdirektoratet har jobbet sammen med Nasjonalt ID-senter om rapporten. Avdelingsdirektør Stephan Mo mener den viser at UDI og politiet bør bli bedre på ID-kontroll.

– Det er rom for forbedring både hos oss og hos Politiets utlendingsenhet. Utfordringen hos politiet er å få sjekket dokumentene godt nok, sier Mo.

Seksjonssjef Håvard Beck i Politiets utlendningsenhet mener ID-kontrollen PU gjennomfører, er tilfredsstillende.

– Men mangel på ID-dokumenter er generelt en større utfordring enn falske ID-dokumenter, sier Beck.

UDI registrerer personer flere ganger

Nasjonalt ID-senter fant 106 tilfeller der én identitet var registrert på flere ulike personer, eller at én person hadde oppholdt seg i Norge under ikke bare én, men flere identiteter.

Mo tror en del av tilfellene skyldes saksbehandlingsfeil hos UDI.

– En person kan for eksempel først ha søkt om visum og så om familiegjenforening, og så oppretter saksbehandler to ulike ID-nummer på personen i stedet for at å legge den nye saken inn under den gamle.

– Hvorfor er det alvorlig?

– Hvis vi hinder slike dobbeltregistreringer kan vi også hindre de tilfellene der det er snakk om de som bevisst misbruker systemet.

Ansiktsgjenkjenning

BRUKES I STORBRITANNIA: Britisk politi tok i fjor i bruk et nytt ansiktsgjenkjenningsprogram som på sekunder plukker ut mistenkelige personer i folkemengden.

Foto: NECITSolutions/Youtube

Vil utrede ansiktsgjenkjenning

Nasjonalt ID-senter mener ambassadene, politidistriktene og Politiets utlendingsenhet bør ta i bruk teknologi for ansiktsgjenkjenning, som har vært på markedet i ti år. Slik teknologi brukes allerede i land som Tyskland, Nederland, USA og Australia.

Mo sier dette er noe UDI på bakgrunn av rapporten nå ønsker å utrede.

– Vi er positive til det slikt tiltak. Dette med ansiktsgjenkjenning er absolutt et verktøy vi vil utrede i forhold til kostnader og bruksområde.

– Hvor mener du det kan det være aktuelt?

– Dette kan passe bra for eksempel i grensekontrollen der man trenger en rask sjekk av om personen er den samme som på bildet i passet og som vi har i vår database over utlendinger.

Også Håvard Bech i Politiets utlendingsenhet ønsker å ta i bruk teknologien.

– PU har opprettet et teknisk team som skal ivareta tekniske undersøkelser i ID-fastsetting, herunder ansiktsgjenkjenning. Vi avventer NIDs sluttrapport med anbefalinger om utstyr og kompetanse, sier Beck.

AKTUELT NÅ