Ringte i mars til regjeringen om skyting av AUF-ere og manifest

Telefonen med det spesielle budskapet kom inn til sentralbordet i Regjeringskvartalet i mars 2011.

En av sentralborddamer til regjeringen tok opp røret og fikk høre det hun oppfattet som utskjelling av regjeringen.

Personen som ringte var en mann som snakket rolig på pen østlandsdialekt. Budskapet var skremmende likt det som faktisk skjedde den 22. juli når man ser tilbake på det.

Etterforskningsmateriale som NRK kjenner innholdet i viser hvor alvorlig telefonen i ettertid kan virke:

• Innringeren skjelte ut regjeringen og Stoltenberg
• Samtalen var i svært negativt ordelag
• Gro Harlem Brundtland ble også tatt opp med negative formuleringer
• Personen snakket om et manifest
• Han snakket om å skyte unge AUF-ere
  

Etter å ha snakket noen minutter med sentralbordet ble innringeren satt videre til en ansatt i et departement. Hvem det var er i dag ukjent.

Bekrefter at samtalen fant sted

Kvinnen som tok imot telefonen satt ved departementenes felles sentralbord i bygget R4, et bygg som den 22. juli ble hardt skadd av bombeeksplosjonen. Selv ønsker hun ikke å snakke med NRK om samtalen, men henviser til sine sjefer i Departementenes servicesenter.

Etaten som driver sentralbordtjenestene til regjeringen bekrefter at samtalen fant sted.

– Det var en samtale som ble oppfattet ubehagelig og uvanlig, sier avdelingsdirektør Eva Måge Brown i Departementenes servicesenter til NRK.

Hun forteller at de etter terrorangrepet har informert politiet om samtalen, men at de ikke kan si mye om detaljene av hensyn til etterforskningen.

– Vi har ikke informasjon nå om hvem som ringte inn den samtalen, sier Brown til NRK.

Var det Anders Behring Breivik?
– Det kan jeg ikke uttale meg om, svarer avdelingsdirektøren i DSS:

Politiet ønsker heller ikke å gi noen kommentar til NRK om telefonsamtalen i mars av hensyn til etterforskningen.

Vet du noe om denne saken, eller andre ting knyttet til terrorangrepene? Tips NRKs journalister!

– Trusler skal rapporteres uansett alvorlighetsgrad

I august kunne NRK fortelle hvordan Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) bare to uker før det smalt advarte om dårlig registrering og rapportering av sikkerhetstrusler i det offentlige.

Les også: Varslet om slurv i sikkerhetsarbeid to uker før det smalt

Bakgrunnen for advarselen var en tendens der de så at offentlige organer var for sløve med å sende inn informasjon om trusler de kjente til.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet henviser til PST i forbindelse med telefonsamtalen fordi trusler mot myndighetspersoner er deres ansvarsområde.

PST kan ikke kommentere om de var kjent med telefonsamtalen, men på generelt grunnlag slår de fast at absolutt alle trusler mot høytstående politikere skal meldes inn.

– Trusler skal rapporteres til politiet og PST uansett alvorlighetsgrad. Enhver trussel politiet og PST mottar blir sjekket, sier informasjonsrådgiver Siv Alsén i PST til NRK.

Det er ifølge PST mottaker av en trussel sin oppgave å melde den inn.

Etter det NRK kjenner til var det langt fra gjort etter at regjeringens sentralbord hadde mottatt telefonen som skjelte ut Stoltenberg, Gro Harlem Brundtland og snakket om å skyte unge AUF-ere.

– Ble ikke oppfattet som en trussel

I etterforskningsmaterialet kommer det frem at trusselen ble skrevet ned på en lapp. Det ble også notert navn på innringer, telefonnummer og dato for samtalen.

Sentralborddamen var vant til noen merkelige telefoner, men denne var så spesiell at hun varslet sin sjef.

Saken gikk aldri lenger enn det, og informasjonen om det som var kommet fram i samtalen ble liggende på en lapp i hylla ved den ansattes arbeidspult.

– Dette ble ikke vurdert som en konkret trussel, sier avdelingsdirektør Eva Måge Brown i Departementenes servicesenter til NRK.

Det var blant annet utskjelling av regjeringen, Stoltenberg, Gro Harlem Brundtland. Det ble også snakket om å skyte AUF-ere. Hvorfor ble det ikke oppfattet som en trussel?
– Innringer var såpass utydelig og usammenhengende at samtalen ikke ble oppfattet som noen trussel av ekspedienten da hun mottok samtalen, svarer avdelingsdirektør Brown i DSS.

DSS-direktøren forteller at etaten som er ansvarlig for sentralbordet aldri varslet politiet om samtalen fordi de selv vurderte det til å ikke utgjøre en trussel.

Budskapet fra PST er dog et noe annet.

– Enhver trussel skal komme til PST, uansett hvordan den ser ut. PST og politiet skal avgjøre alvorlighetsgraden i trusselen. PST og politiet skal avgjøre om det er en trussel, det er ikke DSS sin oppgave, sier informasjonsrådgiver Siv Alsén i PST.

Først etter terrorangrepet har DSS varslet politiet om samtalen.

Kvinnen som jobbet på sentralbordet har vært inne til avhør, men man er i dag usikker på når nøyaktig samtalen fant sted.

Ingen kan heller finne igjen lappen med informasjonen om innringeren som skal ha ligget i en hylle i regjeringsbygget R4. Et bygg som ble hardt skadd av terrorangrepet.

Etter det NRK kjenner til skal det dog finnes opptak av telefonsamtalene til og fra sentralbordet helt tilbake til januar 2011.

DSS opplyser likevel at opptakene ennå ikke er utlevert til politiet.

Når dere i ettertid ser innholdet i samtalen, og det som skjedde den 22. juli. Var det en konkret trussel?

– Nei, vi ser det fremdeles ikke som en konkret trussel, sier Brown i DSS.