Tror flere fremmedkrigere blir dømt for terror

I dag ble tre menn dømt til fengselsstraffer opp til fire år og ni måneder, for tilknytning til terrorgruppen Den islamske staten (IS) i Syria.

Det er første gang en norsk domstol har behandlet en sak der nordmenn er tiltalt for å være involvert i en terrorgruppe i utlandet.

To av mennene har anket avgjørelsen, derfor er dommen ikke rettskraftig. Dermed skal den såkalte terrorparagrafen nå prøves i lagmannsretten.

Statsadvokat Jan Glent mener saken vil hindre flere i å reise ut.

– De vil tenke seg nærmere om før de drar til for eksempel Syria, fordi de kan vente seg en streng reaksjon når de kommer hjem, sier Glent.

• Assad: De farligste IS-lederne i vår region er skandinaver

Kan få konsekvenser i hele norden

Personer som er involvert i terrororganisasjoner kan straffes med inntil seks år i fengsel etter straffelovens paragraf 147 d.

Glent tror fengselsstraff er et av flere viktige virkemiddel for å få slutt på at nordmenn reiser ut og blir fremmedkrigere.

– Retten er veldig klare på at IS er en terrororganisasjon. Det kan det ikke være noen tvil om for verken de som er ute eller her hjemme. Enhver materiell støtte til IS vil bli straffet her hjemme.

Tror du dette vil føre til at flere blir dømt?

– Ja, det er rimelig å anta, sier Glent.

Også samfunnsdebattant Lars Gule sier dommen vil skape presedens, hvis den blir stående.

– Etter det jeg forstår er det tatt ut rundt 15 siktelser mot hjemvendte fremmedkrigere, sier han.

Gule tror andre land vil se til norsk rettspraksis i lignende saker.

– Det kan også få en konsekvens i de andre nordiske landene, fordi man kan vise til at Norge har fulgt opp internasjonale forpliktelser ved å kriminalisere medlemsskap og støtte til terrororganisasjoner, sier han.

Usikker på om straff vil stoppe fremmedkrigerne

Advokat Svein Holden var forsvarer for 28 år gamle Valon Avdyli, som fikk den lengste fengselsstraffen på fire år og ni måneder av de tre.

Holden mener det vanskelig å si om strenge fengselsstraffer vil hindre personer som har bestemt seg i å reise ut.

– Disse som drar til Syria, drar kanskje av andre årsaker enn hva en mulig straffesanksjon kan hindre, sier han.

I dommen fra tingretten står det at «potensielle fremtidige fremmedkrigeres engasjement kan være av varierende styrke og innhold, og det kan ikke ses bort fra at trussel om streng straff for fremmedkriging vil kunne ha en effekt».

Men retten også tar høyde for at «det kreves et sterkt engasjement for å delta som fremmedkriger i konflikter i utlandet, noe som reiser spørsmål om verdien av allmennpreventive hensyn i saker av denne type».