Dersom anslaget slår til, vil 20.250 av disse trolig få innvilget asyl i Norge. Skulle antallet øke til 50.000 asylsøkere, vil minst 33.750 av disse trolig ha krav på beskyttelse.
Beregningene er basert på Utlendingsdirektoratet (UDI) sin statistikk for fjoråret.
Færre grunnløse søknader
Totalt endte 4.929 asylsøknader med ja, mens det ble avslått 2.371 søknader i første instans i fjor, mot 3.148 avslag i 2013. Somaliske borgere topper denne listen med 273 avslag.
Andelen asylsøkere som får innvilget asylsøknadene sine har økt kraftig de siste fem årene.
– Den høye innvilgelsesandelen gjenspeiler trolig at Norge får færre grunnløse søknader enn mange andre land, og at vi får flest asylsøkere fra Syria og Eritrea, land hvor mange får innvilget asyl, påpeker UDI-direktør Frode Forfang.
- Les også:
Flere flykter fra Syria
De aller fleste som får innvilget asyl i Norge, er fra land som Syria, Irak og Eritrea.
Dette vil igjen kunne medføre økt belastning på et allerede pressede mottaksapparat i Norge.
Ifølge tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), ventet 5.173 flyktninger ved utgangen av august på å bli bosatt. Alle hadde fått innvilget opphold i Norge.
Mange kommuner kvier seg for å ta imot flere flyktninger. Siv Jensen har også oppfordret kommuner om å si nei til å bosette flere flyktninger
- Les også:
Disse får flest avslag
Blant landene som UDI mener har flest asylsøkere med såkalte grunnløse søknader, er Bangladesh, Albania, Bosnia-Hercegovina, Iran, Kosovo, Makedonia, Mongolia, Nigeria, Russland, Serbia, Somalia, Tyrkia, Uganda og Ukrania.
Les også:
Siv Jensen ønsker raskere retur
Da finansminister Siv Jensen (Frp) møtte pressen før hun la fram forslaget til Statsbudsjett tidligere denne uken varslet hun et sterkere fokus på å returnere asylsøkere som ikke har krav på beskyttelse.
– Vi må sette fart på returarbeidet. Mange av dem som kommer til Norge får ikke lovlig opphold her, påpeker Siv Jensen.
- Les også:
Regjeringen jobber nå med en tilleggsproposisjon til Statsbudsjettet for å finne ekstra penger til å håndtere den nye situasjonen.
Norsk Folkehjelp: – Virkelighetsfjernt
Norsk Folkehjelp mener forslaget til statsbudsjett viderefører regjeringens beskjed til Utlendingsdirektoratet (UDI) om å prioritere retursaker framfor behandling av asylsøknader.
– Jeg vil si det er passivt, lite ambisiøst, og nesten virkelighetsfjernt når fokus er på retur samtidig som vi ser at tre av fire som kommer får opphold. Da må vi fokusere på et godt mottaksapparat, integrering og rask bosetting, sier Tom Hjertholm, leder for enhet for flyktning og integrering i Norsk Folkehjelp.
Statssekretær Jøran Kallmyr avviser kritikken, og viser til at selv om andelen som sendes ut er lavere, vil antallet personer som skal sendes ut øke, fordi antallet asylsøkere totalt øker.
Nå innfører Justisdepartementet fem års ventetid før flyktninger får permanent opphold for å kunne returnere flest mulig hvis forholdene bedrer seg i hjemlandene